Redigerer Europavei 136 (avsnitt)

==Historie==
[[File:Fylkegrense Oppland Møre gammel.JPG|mini|venstre|upright=0.5|Fylkesgrensen ved tidligere del av E136 over Bjørnekleiva.]]
Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalen og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på [[Veøya]] i Romsdalsfjorden deretter til [[Romsdalsmarkedet]] ved munningen av dalen.<ref name="Torvik" /> 
[[File:1890s Bjørnekleiva (cropped).jpg|thumb|Bjørnekleiva i 1895.]]
På Lesja var det fra 1660 [[Lesjaverk|jernverk]] som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bebygde områder.<ref name="Torvik" /> Før jernbanen ble lagt gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/[[Veblungsnes]]-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med [[diligense]]r.<ref>Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847–1947. Molde: Romsdal sogelag.</ref>

En [[Skottetoget 1612|gruppe skotske leiesoldater]] valgte i 1612 å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige.<ref name="Torvik" /> 

I forbindelse med det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert.<ref name="Vegvesen" />

I 1909 ble det etablert bussrute Veblungsnes-[[Otta]] basert på kjøreveien for hestevogner anlagt i 1860.<ref name="Torvik" />

===Lesja===
Langs E136 gjennom Lesja kommune ble det mellom 2000 og 2015 anlagt 40&nbsp;km gang- og sykkelsti.<ref>''Våre veger'', nr 5, 2015.</ref>

===Gjennom Romsdalen===
[[File:1900 Stueflaaten by Lindahl.jpg|thumb|Stuguflåten med hotellet (høy bygning i [[sveitserstil]]).<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnefondet.no/nytt-liv-for-bjorli-hotell/|tittel=Nytt liv for Bjorli-hotell|besøksdato=2024-02-20|dato=2021-02-03|fornavn=Simen|etternavn=Bjørgen|språk=nb-NO|verk=Kulturminnefondet}}</ref> E136 går i bue rundt tunet som den gang.]]
[[File:Trolltindene - no-nb digifoto 20150219 00172 NB MIT FNR 16455 (cropped).jpg|thumb|Horgheimsfyllingen ved Trolltindene, omkring 1950. Fyllingen ble anlagt omkring 1880 for å unngå rasfaren ved foten av [[Romsdalshornet]]. {{v-navn|foto Jac Brun}}]]
[[File:Horgheim skredvern2.jpg|thumb|Oppføring av skredvern (mur) langs horgheimsfyllingen ved foten av Romsdalshorn i 2018. Trolltindene til venstre.]]
[[File:Romsdalen and Trolltindene with some clouds, Møre og Romsdal, Norway in 2013 June.jpg|thumb|Trase forlatt i 2006, nedenfor Romsdalshorn. [[Trollveggen]] bak.]]
Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og [[Veblungsnes]] (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.<ref name=Vegvesen/> Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.<ref name=Torvik/> Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over [[Filefjell]] til [[Lærdalsøyri]] de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref> 

I 1858 fikk kaptein Peter Conradi i oppdrag av innenriksdepartementet å planlegge ny hovedvei fra [[Torvik (Rauma)|Torvik]] i [[Eid (Møre og Romsdal)|Eids sogn]] til Bøvermoen ([[Bjorli]]) i Lesja. Conradi leverte i 1860 en utredning på 134 sider. Utredningen ble fulgt opp med anlegg av 12 km ny vei øverst i dalen med fem-seks [[alen]] bredde og utbedret vei Gjerde til Åndalsnes med syv alen kjørebane. Åndalsnes (på gården Næs) ble nytt endepunkt for Romsdalsveien i stedet for Veblungsnes.<ref name="Torvik" /> 

Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trasé nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi [[Kors kirke|Kors gamle kirkegård]]. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820–1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.<ref name="Vegvesen">Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde.</ref>  

Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsatt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av [[Romsdalshorn]] ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Horgheimsfyllingen ble utformet med solide steinmurer på begge sider og mellomrommet fylt med stein. De store steinmengdene ble kjørte frem på vinterføre og det tok 6 år å utføre arbeidet. I 1990 ble anlagt en stor voll mot Dølsteinfonna ved Horgheim.<ref name="Torvik" /> 

Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva ved fylkesgrensa mellom [[Verma]] og [[Bjorli]]. Mellom Nedre Kleiva og Stuguflåten ble veien da lagt på ny trase uten hårnålsvinger litt lavere i fjellsiden. Traseen i Øverdalen fikk flere utbedringer tidlig på 1960-tallet.<ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge (2000): ''Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel''. Utgitt av MRF, Molde.</ref> 

I 1963 ble det lagt oljegrus som veidekke mellom Marstein og fylkesgrensen; dette var første gang slikt veidekke ble forsøkt i Møre og Romsdal. Grusdekket medførte mye støv ved stort trafikk i sommersesongen. Hele strekningen gjennom Romsdalen ble asfaltert tidlig på 1970-tallet. I 1983 ble den trange jernbaneundergangen ved Foss bru erstattet av undergang av betong i full bredde.<ref name="Torvik" />

Før [[Raumabrua|Rauma bru]] ble åpnet i 1963 gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes over Grøttør bru av treverk. I årene 1976–1983 ble det anlagt ny vei strekningen Rauma bru - Sogge bru og den gamle veien ble omgjort til lokalvei blant annet gjennom boligfeltet Neshagen. Strekningen [[Grøttørbrua|Grøttør bru]] - [[Raumabrua|Rauma bru]] ble lagt langs elven og en trang jernbaneundergang ble unngått; denne strekningen ble for en stor del lagt på et område i elvemunningen som ble fylt etter at det ble anlagt steinmasser fra utvidelsen av [[Skafonntunnelen]] og [[Runehamartunnelen]] i 1962. <ref name="Torvik" /> Sogge bru ble oppgradert på 1930-tallet i forbindelse med tilknytning til den nye [[Trollstigvegen]].<ref name="Torvik" />

I 2006 ble strekningen mellom [[Soggebrua]] og [[Romsdalshornet|Romsdalshorn]]/Horgheimseidet lagt om og utbedret over en strekning på 6 km. Strekningen ble anlagt med 8,5 meter bredde og utbedringen kostet 160 millioner kroner.<ref name=":2" /> Dette anlegget fjernet flaskehalser på E136 særlig knyttet til Raumabanens kryssing av hovedveien. Til 2006 gikk veien gjennom tunet på Hole og på Venge.<ref>''Romsdals Budstikk'', 22. juli 2006.</ref><ref>''Gudbrandsdalen Dagningen'', 22. september 2006.</ref><ref>''Romsdals Budstikke'', 31. januar 2005.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/lei-flaskehalsar-1.250786|tittel=Lei flaskehalsar|besøksdato=2024-01-08|dato=2004-12-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tidligere var det tre jernbaneunderganger (Halsa, Eia og Venge), etter omlegging er [[Halsatunnelen]] den eneste på denne delen av hovedveien (ved Skirimoen står det igjen en opprinnelig jernbaneundergang). Disse eldste jernbaneundergangene var 4,8 meter brede og fri høyde på 4,2 meter. Veikontoret i Møre og Romsdal ba i 1980 om snarest omlegging og utbedring av strekningen. Nedenfor Romsdalshorn ble det i 2006 åpnet en bro i [[limtre]] over hovedveien og jernbanen.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/18780!/|tittel=Åpning av E136 Romsdalen|besøksdato=2024-01-08|dato=2006-11-21|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no|sitat=I tillegg hadde strekninga tre jernbaneunderganger, Eiaundergangen, Vengeundergangen og Halsaundergangen, som alle skapte store problemer for trafikantene....Ved Halsa er det bygd en 145 meter lang miljøtunnel og ved Romsdalshorn er det bygd en bru av limtre over E136 og jernbanen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/i/nwB5MQ/romsdalen-veg-forst-etter-2013|tittel=(+) Romsdalen-veg først etter 2013?|besøksdato=2024-01-08|dato=2007-12-11|språk=no|verk=rbnett.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-forsvinner-undergangene-i-romsdalen/194781|tittel=Nå forsvinner undergangene i Romsdalen|besøksdato=2024-01-09|dato=2005-10-13|verk=Tu.no}}</ref><ref name="Torvik" /> På deler av den forlatte traseen ble veibanen gjort smalere og omgjort gang-/sykkelsti.<ref>''Sunnmørsposten'', 22. september 2005.</ref> 

I 2018 ble arbeidet med rassikring forbi foten av [[Romsdalshorn]] ferdigstilt (mellom Horgheim og rasteplassen ved Trollveggen). Strekningen var utsatt for snøskred, både snømasser og lufttrykk fra skredet var en fare for trafikken. Anlegget består av en betongkulvert (en tunnel på 240 meter) og en 500 meter lang skredvoll (med mur i naturstein) mot fjellfoten. Strekningen har også fått lys for å lette navigeringen for sjåførene. Det ble samtidig anlagt gang- og sykkelsti langs elven Rauma.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136fantebrauta|tittel=E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta, rassikring|besøksdato=2019-08-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=De to skredpunktene Dølsteinfonna og Fantebrauta ved E136 i Romsdalen er skredsikret med tunnel og skredvoll. Arbeidet har tatt to år og kostet ca.  215 millioner kr. Byggingen av 240m lang løsmassetunnel og ny rasvoll har forbedret framkommeligheten og trafikksikkerheten på E136 gjennom Romsdalen. Europaveg 136 er en svært viktig transportåre for Møre og Romsdal, og det får merkbare økonomiske konsekvenser når vegen blir stengt. Daglig kjører det 1800 biler der og nesten 30 prosent er tungtransport.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136fantebrauta/Nyhetsarkiv/apnet-skredsikker-veg-i-romsdalen|tittel=Åpnet skredsikker veg i Romsdalen|besøksdato=2019-08-12|forfattere=|dato=8. november 2018|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=Onsdag 7. november ble skredsikringsprosjektet ved Horgheim i Romsdalen offisielt åpnet av statssekretær Tommy Skjervold [08.11.2018]. Dette er bygd: 240 meter lang betongtunnel ved Fantebrauta. 500 meter lang skredvoll i naturstein ved Dølsteinfonna. Bru over Åsgrova og ved Horgheimsfyllinga. Turveg mellom Horgheim og Fantebrauta. Parkeringsplass ved Fantebrauta Redusert antall avkjørsler}}</ref>

===Langs Romsdalsfjorden===
[[File:Åndalsnes - Ålesund - no-nb digifoto 20151105 00045 NB MIT FNR 06387.jpg|thumb|Rasoverbygg på den forlatte traseen mellom Innfjorden og Veblungsnes, foto ca 1948 (Nasjonalbiblioteket). E136 går nå i [[Innfjordtunnelen]] i berget innenfor.]]
[[File:Gamle Runehamartunnelen vest.jpg|thumb|Den eldre [[Runehamartunnelen]], forlatt i 1965, fotografert i 2016]]
[[File:Innfjord - no-nb digifoto 20150205 00119 NB MIT FNR 15788 (cropped).jpg|thumb|Del av den forlatte traseen mellom Veblungsnes og Innfjorden. Traseen synlig tvers over Innfjorden er fortsatt i bruk.]]
Strekningen Våge-Innfjorden-Veblungsnes er den veiteknisk mest krevende på E136 og ble betjent av båt og ferge til etter [[andre verdenskrig]]. Strekningen ble påbegynt før krigen og arbeidet fortsatte tildels under okkupasjonen. Anleggsarbeidet mottok tilskudd blant annet fra Ålesund kommune (som ønsket raskere fremdrift) og dels over budsjettet for jernbaneanlegg. Våge-Veblungsnes var kjørbar (men ikke offisielt åpnet) i november 1944. Veien raste ut vinteren 1944–1945 og arbeid med utbedring og klargjøring fortsatt i 1945–1946. Mellom Innfjorden og Veblungsnes var det flere dødsulykker på grunn av steinsprang, utrasing og fall i sjøen. Strekningen ble aldri offisielt åpnet og busselskapene fikk konsesjon Åndalsnes-Måndalen-Ålesund i 1946.<ref name="Torvik" /> 

Den opprinnelige strekningen vestover fra Veblungsnes inkluderte flere kortere tunneler: [[Runehamartunnelen]], [[Varghammartunnelen]], [[Skafonntunnelen]] og [[Innholmtunnelen]]. Veistrekningen ble utstyrt med flere overbygg for stein- og snøskred. Allerede i anleggsperioden gled deler av veien ut. Tunnelene ble forlenget som vern mot steinsprang og snøskred. Ved forlenging av Skafonntunnelen og Runehamartunnelen ble i 1962 steinmassene fra tunneldrivingen lagt som fyllinger langs munningen av Rauma; øst for dette ble det anlagt tomter for næringsvirksomhet på Øran. I 1965 gikk et stort steinras ved Skoltaneset og tok med seg veibanen ut i fjorden. I 1989 omkom en person da det gikk et nytt ras som ødela veibanen. Strekningen ble tatt ut av bruk og betjent av provosorisk fergeordning inntil den lange [[Innfjordtunnelen]] var ferdig.<ref name="Torvik" />

Strekningen Vestnes-Våge hadde sammenhengende kjørevei midt på 1800-tallet. Strekningen Ørskog (Sjøholt) til Vestnes over Ørskogfjellet er en gammel ferdselsvei og inngikk i [[Den Trondhjemske postvei]] fra 1787.<ref name=Torvik/>

I 1921 gikk de første bilferjene på strekningen Vestnes-Åndalsnes. Etter noen år ble ruten utvidet til å inkludere Molde.<ref name=Torvik/> Før det ble kjørevei mellom Våge og Veblungsnes, gikk biltrafikken med ferge fra Våge til Norvik i [[Eidsbygda]] på nordsiden av Romsdalsfjorden, og videre rundt [[Isfjorden (fjord i Rauma)|Isfjorden]] til Åndalsnes.<ref>Årsskrift, Romsdal sogelag, 1989, utgitt i Molde.</ref> Bilferjeruten mellom Norvik og Våge ble åpnet i 1930 etter at det kom sammenhengende kjørevei mellom Eidsbygda og Isfjorden. Ferjeruten Vestnes-Åndalsnes ble lagt ned et par år etter. Samtidig ble det en ny forbindelse til Molde via [[Ferjesambandet Sølsnes–Åfarnes|Sølsnes–Åfarnes]]. Ferjestrekningen [[Ferjesambandet Våge–Norvik|Våge–Norvik]] var da den eneste mellom Ålesund og Åndalsnes. Den private ferjeruten Våge-Norvik ble lagt ned i løpet av 1945 da veien Innfjorden-Veblungsnes ble tatt i bruk.<ref name=Torvik/>

[[Vågstrandstunnelen]] ({{formatnum:3665}} m) åpnet i 2014 og [[Tresfjordbrua]] ({{formatnum:1290}} m) åpnet i 2015. Tresfjordbrua kortet inn E136 med 13 km.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/na-er-de-i-sluttspurten-1.12231911|tittel=Nå er de i sluttspurten|besøksdato=2023-08-29|dato=2015-02-26|fornavn=Sara Lovise|etternavn=Roaldseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tidligere gikk E136 rundt [[Tresfjorden]] og gjennom [[Tresfjord]] sentrum, etter åpning av Tresfjordbrua er denne strekningen [[fylkesvei 5981]].

NS-politikeren [[Gulbrand Lunde]] druknet 1942 ved Våge ferjekai på vei over til Norvik. Hendelsen førte til pålegg om bom på ferjelemmene.<ref name=Torvik/>

=== Ørskogfjellet-Ålesund ===
I 2022 ble sørsiden av Ørskogfjellet (Sjøholt-Tresfjorden) oppgradert med forbikjøringsfelt (3-felts vei) over en strekning nær 3 km. Tunge kjøretøy har problemer med å holde farten i stigningen fra Sjøholt og har ofte problemer på glatt føre. Anlegget kostet 92 millioner kroner og inkluderte utbedring av kurvatur. På strekningen med 3 felt er veibredden 13,5 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-er-konkurransen-om-ny-vei-opp-til-orskogfjellet-lyst-ut-pa-nytt/501537|tittel=Nå er konkurransen om ny vei opp til Ørskogfjellet lyst ut på nytt|besøksdato=2024-01-08|dato=2020-10-26|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/i/1OKVyQ/tryggare-veg-over-oerskogfjellet|tittel=(+) Nå er endelig forbikjøringsfeltet ferdig|besøksdato=2024-01-08|dato=2022-07-07|fornavn=Olav|etternavn=Skjegstad|språk=no|verk=rbnett.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1461399!/|tittel=ACO Anlegg skal bygge forbikjøringsfelt på E39 Ørskogfjellet|besøksdato=2024-01-08|dato=2021-03-16|fornavn=Frode|etternavn=Aga|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/rakjorte-over-orskogfjellet-i-nesten-160-km_t-i-80-sona-1.16150612|tittel=Råkjørte over Ørskogfjellet i nesten 160 km/t|besøksdato=2024-01-08|dato=2022-10-24|fornavn=Maria Kristina|etternavn=Vevang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39e136orskogfjellet/|tittel=E39/E136 Ørskogfjellet|besøksdato=2024-01-08|dato=2022-10-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>

Strekningen mellom ladestedet Ålesund og Sjøholt ble på 1800-tallet omtalt som Den Aalesundske Hovedvei. Mellom [[Spjelkavik]] og Sjøholt ble traseen gjennom [[Brusdalsvatnet|Brusdalen]] valgt som trase for hovedvei og anlagt fra rundt 1830. Det ble lagt bro av treverk over [[Dragsund|Dragsundet]] i 1838. [[Nørvasundbrua|Nørvasundet]] var på den tiden tenkt som ferjesamband, men de ble lagt trebro over Nørvasundet.{{Sfn|Torvik|2000|s=251}}