Redigerer Eugene O’Neill (avsnitt)

=== Oppvekst, sjømannstilværelse og spirende forfatterskap ===
O'Neill ble født på et hotellrom på [[Broadway]] i New York, like ved Longacre Square (i dag [[Times Square]]). Stedet, Barrett Hotel, er i dag en [[Starbucks]]-kafé.<ref>1500 Broadway, nordøstlige hjørne av 43. & Broadway</ref> En minneplate er festet på utsiden med inskripsjonen om at «Amerikas største dramatiker ble født på dette stedet».<ref>Gelb, Arthur (17. oktober 1957): [http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F00910F73B5C127A93C5A8178BD95F438585F9 «O'Neill's Birthplace Is Marked By Plaque at Times Square Site»]. ''The New York Times''. s. 35.</ref>

Han var sønn av to [[Irland|irske]] innvandrere, skuespilleren [[James O'Neill (skuespiller, født 1847)|James O'Neill]] og Mary Ellen Quinlan. På grunn av sitt yrke levde faren en omflakkende tilværelse, og Eugen ble derfor sendt til den [[katolsk]]e kostskolen St. Aloysius Academy for Boys i [[The Bronx]]. Der fant han trøst i litteraturen. Hans far fikk rollen som Edmond Dantes i dramatiseringen av [[Alexandre Dumas]]' ''[[Greven av Monte Cristo]]'', og dette skulle bli hans skjebne. Han gjorde så stor suksess i denne rollen at han kom til å spille den mer 5 000 ganger gjennom tretti år.<ref>Beyer, Edvard et al (1974): ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 11 ''Mellomkrigstiden''. Oslo, s. 53</ref>

O'Neill tilbrakte sine somre i [[New London]] i [[Connecticut]]. Han kom inn på [[Princeton University]], men sluttet etter kun ett år. Hvorfor oppholdet ved Princeton sluttet så brått, har det blitt gitt ulike forklaringer på. Han kan ha fulgt for få forelesninger,<ref>Manheim, Michael red. (1998): ''The Cambridge Companion to Eugene O'Neil'', Cambridge University Press, Cambridge, s. 97</ref> blitt utestengt på grunn av «dårlig oppførsel»<ref>Bloom, Steven F. (2007): ''Student Companion to Eugene O'Neill'', Greenwood Press, Westport, s. 3</ref> eller «for å ha ødelagt et vindu»,<ref>Abbotson, Susan C.W. (2005): ''Masterpieces of 20th-Century American Drama'', Greenwood Press, Westport, s. 8</ref> eller i henhold til en mer konkret, men muligens ikke helt pålitelig kilde: fordi han hadde kastet «en ølflaske inn gjennom vinduet til professor [[Woodrow Wilson]]», USAs framtidige president.<ref>Goldmann, Karl (1959): «Forord» i: O'Neill, Eugene: ''Ah, Wilderness!'', Hirschgraben-Verlag, Frankfurt am Main, s. 3</ref>

O'Neill reiste til sjøs og var på sjøen i flere år, og i denne tiden led han av depresjoner og [[alkoholisme]]. Han meldte seg inn i sjøfolkenes gren av fagforeningen [[Industrial Workers of the World]] (IWW), som kjempet for å forbedre leveforholdene for arbeiderklassen blant annet gjennom [[direkte aksjon]]er.<ref>[http://patrickmurfin.blogspot.no/2012/10/the-sailor-who-became-americas.html «Heretic, Rebel, a Thing to Flout»]</ref> Ikke lenge etter at Eugen O'Neill begynte å markere seg i teatermiljøet, døde hans foreldre og hans eldre bror Jamie i løpet av en periode på bare tre år. Jamie O'Neill drakk seg i hjel da han var 45 år. Til tross for at sjømannstilværelsen hadde vært preget av depresjoner, hadde Eugen O'Neill et nært og varmt forhold til havet, og det ble et framtredende tema i mange av hans skuespill. Flere av dem hadde handling om bord på et skip tilsvarende det som han selv hadde arbeidet på.