Redigerer Eufemia av Rügen (avsnitt)

== Døtre ==
=== Ingebjørg ===
Eufemia og Håkon fikk datteren [[Ingeborg Håkonsdatter|Ingebjørg]] i 1301, parets eneste ektefødte barn. Julen 1302 ble det feiret [[forlovelse|festermål]] mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongssønnen hertug [[Erik av Södermanland]]. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia (ca 1281 - etter 1302),<ref>[https://www.wizlaw.de/html/5__generation.html Jens Ruge: Vitzlav IIs barn]</ref> hertugens bror kong [[Birger Magnusson]] av Sverige, greve [[Jacob Nielsen]] av [[Halland]], og mange flere.

I nyere tid ble Eufemia mistenkt for å ha stått sin kommende svigersønn Erik litt for nært, men samtidige kilder nevner ikke noe om dette.<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/131-bok-om-dronning-eufemia Om Bjørn Bandlien: ''Eufemia - Oslos middelalderdronning]</ref>

Ingebjørg ble en mektig kvinne i både Sverige og Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativ til å få oversatt deler av ''[[Kongsspeilet]]'' til [[latin]], noe [[Bengt R. Jonsson]] nevner i den [[posthum]]t utkomne utredningen ''Erikskrönikans diktare'' (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til ''[[Erikskrøniken]]'' som omtaler hoffet i Oslo omkring 1300 i til dels detaljerte ordelag.

=== Agnes ===
[[Per Holck]] har framsatt en teori om at Eufemia skulle ha en eldre datter. I ''Ernst von Kirchenbergs rimkrønike''<ref>[https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPNLHArchivChronik_001/ ''Ernst von Kirchenbergs rimkrønike,''] [[Mecklenburg]]-[[Vorpommern]], digitalt bibliotek</ref> fra 1378 omtales en «[[ridder]] Nicolaus» (sønn av Waldemar og Agnes av [[Rostock]]) som svek en kvinne - en kvinne som senere ble gitt til kongen av Norge. Krøniken forteller videre at denne kvinnen fikk to døtre som begge ble gift fyrstelig. Den ene var «ikke løyet om» (''vngelogin'') og ble gitt til en fyrste av Sverige.

Holck mener at kvinnen ridder Nicolaus angivelig svek, kunne ha vært Eufemia. Hennes ektefødte datter Ingebjørg ble gift med en svensk fyrste, hertug Erik av Södermanland. I et gavebrev kong Håkon utstedte 9. januar 1312, omtales ''Agnæis dottor váre'', «Agnes, datteren vår», som Holck tenker seg var Eufemias datter, [[adopsjon|adoptert]] av kong Håkon. Holck påpeker at Agnes ikke var noe etablert navn i Norge på 1300-tallet, men i vanlig bruk der Eufemia kom fra. Eufemias egen mor og mor til ridder Nicolaus, het begge Agnes. Imidlertid var kongelige ofte tidlig ute med å introdusere utenlandske navn og moter, slik Eufemia introduserte [[høvisk litteratur]] ved det norske [[hoff]]et. Første norske kvinne med navnet [[Maria]] var [[Harald Hardråde]]s datter [[Maria Haraldsdatter]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000?page=169 ''Kjære deg : en kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn'' (s. 169),] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> ''Agnæis dottor váre'' ble gift fyrstelig, med ridder [[Havtore Jonsson]],<ref>[[Per Holck]]: «Eufemias herkomst og familie», ''Eufemia — Oslos middelalderdronning'', Oslo 2012</ref> sønn av [[baron]] Jon Ivarsson Raud av [[Sørum|Sudrheimsætten]] som nedstammet fra en uektefødt datter av [[Harald Gille]].<ref>Bratberg, Terje: «Sudreimsætten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten]</ref>