Redigerer Etterspørselens priselastisitet (avsnitt)

== Definisjon og ulike tilnærminger ==
[[Fil:Price elasticity of demand.svg|miniatyr|Etterspørselens priselastisitet er definert som den prosentvise endringen i etterspurt mengde (ΔQ målt i prosent) dividert med den prosentvise endringen i pris (ΔP målt i prosent).]]

Etterspørselens priselastisitet <math>El_d</math> er et mål på hvor responsiv etterspurt mengde <math>Q</math> av et gode er for endringer i prisen, <math>P</math>. (<math>Q</math> og <math>d</math> er fra engelsk «quantity» og «demand».) Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste. Formelen for etterspørselens priselastisitet er:<ref name="Sydsæter1">Sydsæter (2000), s. 200.</ref>

<math>El_{d} = \frac{\text{prosentvis endring i etterspurt mengde}}{\text{prosentvis endring i pris}} = \frac{\Delta Q/Q}{\Delta P/P} = \frac{P}{Q}\cdot\frac{\Delta Q}{\Delta P}</math>

Formelen over gir vanligvis en negativ verdi; de langt fleste goder er [[alminnelig gode|alminnelige goder]], og da synker etterspørselen med stigende pris, jf. [[loven om etterspørsel]].<ref name="Law">{{Kilde www|tittel=Law of Demand|url=http://www.investopedia.com/terms/l/lawofdemand.asp|verk=Investopedia|besøksdato=2017-04-21}}</ref><ref name="SNL-Gode">{{Kilde www|forfatter=Andresen, Martin Eckhoff|tittel=Gode|url=https://snl.no/gode|verk=Store norske leksikon|dato=2014-11-24|besøksdato=2017-04-18}}</ref> Hvis prisen øker med fem prosent og etterspurt mengde går ned med fem prosent, er elastisiteten ved den opprinnelige prisen lik <math>\frac{- 5 \%}{5 \%} = - 1</math>. [[Veblen-effekten|Veblen-goder]] og [[Giffen-gode]]r representerer imidlertid unntakstilfeller der etterspørselens priselastisitet er positiv.<ref name="SNL-Gode" /><ref name="Veblen">{{Kilde www|tittel=Veblen Good|url=http://www.investopedia.com/terms/v/veblen-good.asp|verk=Investopedia|besøksdato=2017-04-21}}</ref> Siden etterspørselens priselastisitet er negativ for langt de fleste varer og tjenester, tar ofte økonomer dette for gitt og oppgir etterspørselens priselastisitet som en positiv verdi – altså [[absoluttverdi]]en.<ref name="McC115">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 115.</ref> Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi man ved bruk av elastisiteter kan sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.<ref name="Sydsæter2">Sydsæter (2000), s. 199.</ref>

Etterspørselens priselastisitet blir noen ganger omtalt som ''egenpriselastisitet'', altså elastisiteten til godet med hensyn på dets ''egen'' pris. Dette for å skille det fra elastisiteten til etterspurt mengde av godet når prisen på et ''annet'' gode endres. Etterspurt mengde av gode A kan påvirkes av prisen på gode B dersom gode B er et [[Substitutt (økonomi)|substitutt]] eller et [[komplementært gode]] til gode A.<ref name="Mc125">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 125.</ref> Elastisiteten til etterspurt mengde av gode A når prisen på gode B endres, kalles [[etterspørselens krysspriselastisitet]].<ref name="Mc124">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 124.</ref>

Jo større endringen i pris og etterspurt mengde er, jo mindre nøyaktig blir målet på etterspørselens priselastisitet gitt ved formelen ovenfor. Dette av to årsaker: For det første er ikke elastisiteten til et gode nødvendigvis konstant; som forklart nedenfor, kan etterspørselens priselastisitet variere langs [[etterspørselskurve]]n fordi det er et relativt mål.<ref name="Mc118">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 118.</ref> En elastisitet er heller ikke det samme som helningen på etterspørselskurven – helningen på kurven avhenger av måleenhetene på hver av aksene, mens elastisiteten er knyttet til prosentvis endring.<ref name="Mc119">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 119.</ref> For det andre er ikke prosentvise endringer symmetriske; prosentvis endring avhenger av hvilken observasjon som angis som startverdi og sluttverdi.<ref name="McC114">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 114.</ref> Hvis etterspurt mengde øker fra 10 til 15 enheter, er den prosentvise økningen <math>\frac{15-10}{10} = 50 \%</math>, mens en nedgang i etterspørsel fra 15 til 10 enheter tilsvarer en prosentvis nedgang på <math>\frac{10-15}{15} = -33,33 \%</math>.

To alternative tilnærminger kan benyttes for å unngå eller minimere disse ulempene ved den grunnleggende elastisitetsformelen: ''punktpriselastisitet'' og ''bueelastisitet''.

=== Punktpriselastisitet ===
Punktpriselastisitetsmetoden tar utgangspunkt i en ørliten endring i pris og etterspørsel langs samme etterspørselskurve. Man kan da bruke [[derivasjon]] til å kalkulere etterspørselens priselastisitet for en veldig liten endring i pris og etterspørsel for ethvert punkt langs etterspørselskurven:<ref name="sloman">Sloman (2006), s. 55.</ref>

<math>El_{d} = \frac{P}{Q_d}\cdot\frac{\mathrm{d}Q_d}{\mathrm{d}P}</math>

Punktpriselastisiteten er altså lik den førstederiverte for kvantum med hensyn på pris <math>\frac{dQ_d}{dP}</math> multiplisert med prisen <math>P</math> i punktet dividert med etterspurt mengde <math>Q</math> i punktet. Punktpriselastisiteten kan bare beregnes dersom etterspørselsfunksjonen <math>Q_d = f(P)</math> er kjent og deriverbar, slik at man kan finne dens deriverte med hensyn på pris.

=== Bueelastisitet ===
En annen metode som benyttes for å løse problemet som oppstår fordi elastisiteten avhenger av hva man velger som start- og sluttpunkt, er å beregne elastisiteten med hensyn på gjennomsnittlig pris og mengde for de to punktene. Forenklet sagt gir dette en «gjennomsnittlig» elastisitet for den aktuelle delen av etterspørselskurven – altså kurven eller buen mellom de to punktene. Av denne grunn kalles dette etterspørselens bueelastisitet. Etterspørselens bueelastisitet er definert matematisk på følgende måte:<ref name="McC114" />

<math>El_{d} =\frac{\frac{Q_2-Q_1}{(Q_1+Q_2)/2}}{\frac{P_2-P_1}{(P_1+P_2)/2}} = \frac{\frac{\Delta Q}{(Q_1+Q_2)/2}}{\frac{\Delta P}{(P_1+P_2)/2}}</math>

Denne metoden for å beregne priselastisiteter på er også kjent som midtpunktsformelen, ettersom den gjennomsnittlige prisen og den gjennomsnittlige mengden er koordinatene til punktet midt mellom de to opprinnelige punktene.<ref name="McC114" /> Metoden forutsetter implisitt at den faktiske etterspørselskurven er [[Linearitet|lineær]]. Jo mindre lineær den faktiske etterspørselskurven er, desto dårligere vil denne tilnærmingen til å beregne elastisiteten være.<ref>Wall og Griffiths (2008), s. 54.</ref>