Redigerer Etruskere (avsnitt)

== Forhistorie ==
* ''Se hovedartikkel, [[Villanovakulturen]]''
Villanovakulturen var en [[jernalder]]kultur i sentrale og nordlige Italia, som markerte seg med [[kremasjon]]sgraver, og varte fra rundt 1100 f.Kr. til rundt 700 f.Kr. da etruskerne kom østfra.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2007/jun/18/italy.johnhooper John Hooper: «The enigma of Italy's ancient Etruscans is finally unravelled»], ''[[The Guardian]]''</ref> Fra rundt 550 f.Kr. skjedde store endringer med [[Po-sletten]], som tidligere inneholdt skoger og [[våtmark]], plaget av stadig [[flom]]. [[Drenering]], regulering og vanningskanaler ble anlagt, og skogene avløst av jordbruksland. Fjellene i Etruria er [[Appenninerhalvøya]]s eneste område med noen større mineralrikdom, og ble utnyttet både i bronse- og jernalderen. Tilgangen på ved muliggjorde en høy produksjon av [[metall]]er, der en britisk forsker anslår at det årlig ble drevet ut og smeltet 10–{{formatnum:12000}} tonn malm på [[Elba]] og fastlandet over en periode på 400 år (beregnet ut fra mengden [[slagg]]).

Etruskernes velstand var basert på området kalt ''Colline Metalliferi'' (= metallbærende åser), der det fantes rike årer med [[sølv]]holdig [[bly]], [[kobber]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Det pussige er at mens dette området lå i nord, i Etruria, lå etruskernes tre viktigste byer i sør - Tarquinii, Vulci og [[Caere]]. Tarquinii vokste til en storby med over {{formatnum:100000}} innbyggere, og ble etruskernes handelsmessige sentrum.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 79)</ref> Med flere jernredskaper ble jordbruket etter hvert effektivisert, og Po-sletten ble etter hvert Italias kornkammer. Åsene rundt lå til rette for husdyrhold og etter hvert vindyrking, og ga etruskerne rikt tilfang på topper der en kunne anlegge byer.
[[Fil:West Mediterranean Areas 509 BC.png|thumb|300px|Det vestlige [[Middelhavet]] år 509 f.Kr., preget av tre stormakter: Etruskerne, grekerne og karthagerne, foruten den kommende stormakt [[Roma]].]]
Etruskerne utgjorde et sterkt lagdelt samfunn, noe som ses av en [[kalender]] til hjelp for prestenes tolkning av [[fenomen]]et [[torden]]. Årets tolv måneder har [[nyttår]] plassert i [[juni]], og samfunnet er delt mellom «mektige menn», [[allmue]]n, kvinner og tjenerklassen som skiftevis stifter opprør og rammes av pest. Det omtales en konge, krig, sykdom og ulike typer vær.<ref>[https://www.academia.edu/34223265/The_Etruscan_Brontoscopic_Calendar_and_Modern_Archaeological_Discoveries Jean Turfa: ''The Etruscan brontoscopic calendar]</ref> Denne kalenderen fra rundt 700-tallet f.Kr. kom i omløp igjen da [[Cicero]]s venn Publius Nigidius Figulus (ca 98–45 f.Kr.)<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Figulus,_Publius_Nigidius Nigidius Figulus, ''1911 Encyclopedia Britannica]</ref> som var av etruskisk avstamning, oversatte denne eldgamle etruskiske teksten til latin, så hans romerske samtidige kunne studere den.<ref>«A Comet Shall Shine Forth.» ''Expedition Magazine 61'', no. 1 (May, 2019) May 19, 2025. [https://www.penn.museum/sites/expedition/a-comet-shall-shine-forth/]</ref> Eksempler på tolkning av tordenvær:
* 7. juni – Tordner det da, vil sykdom ramme, men få skal dø. 
* 9. juni – Tordner det da, vil husdyr gå tapt til angrep fra [[ulver]].
* 5. august – Tordner det da, betyr det at kvinner skal vise seg som de klokeste.
* 19. august – Tordner det da, vil kvinner og tjenerklassen våge seg på å begå [[drap]].
* 26. august – Tordner det da, kan det bli krig.<ref>[https://www.academia.edu/34223265/The_Etruscan_Brontoscopic_Calendar_and_Modern_Archaeological_Discoveries Jean Turfa: ''The Etruscan brontoscopic calendar]</ref>