Redigerer Esoterisk fortolkning av Koranen (avsnitt)

==Sufisme==

Opp gjennom sin historie har [[sufisme]]n gjort utstrakt anvendelse av [[esoterisk]] [[fortolkning]] av Koranen. Det metafysiske grunnlaget for sufifortolkninger er ''Kashf'' (avkledning) eller ''Zawq'' (smaking). Sufiskrifter gir ofte henvisninger til Koranen og presenterer esoteriske fortolkninger enten eksplisitt eller implisitt. Implisitte former innebærer gjengivelse av et vers i en bestemt kontekst som skal antyde at meningen med verset er forbundet med ideene som blir lagt fram.

Det er enkelte vers i Koranen hvis konvensjonelle tolkninger antyder mystiske ideer, og sufier har gitt utfyllende kommentarer til disse.

Mens alle sufifortolkninger er grunnleggende [[mystisisme|mystiske]], kan tre vesentlige trender i sufifortolkninger gjenkjennes: [[mystisisme|mystisk]], [[filosofi]]sk og [[esoterisme|esoterisk]].

Skillet er ikke alltid så tydelig og noen ganger eksisterer disse side om side i verkene til en enkelt sufiforfatter.

Historisk var det de mystiske fortolkningene som først fremsto i sufi-litteraturen. Deretter kom filosofisk og siden esoterisk fortolkning.

En berømt sufikommentar av Koranen er den [[persisk språk|persiske]] boka [[Kashf Al Asrar]] (Avkledningen av Mysteriene) av [[Meybodi]], og i den omtales konvensjonelle fortolkninger som det første nivået av betydninger og esoteriske fortolkninger som et dypere nivå.

Det er vanlig i sufi-litteratur å forklare tre eller fire lag av betydninger for et konsept i Koranen.

===Mystiske sufifortolkninger===

Dette er rent mystiske fortolkninger av teksten, og til tider har de en poetisk natur. Det gjøres i liten grad forsøk på å rettferdiggjøre disse fortolkningene, og de blir presentert som mystiske innsikter om Koranens mening.

Noen eksempler inkluderer:
* Tolkning av religiøse begreper til å være beskrivelser av indre kvaliteter:
Disse fortolknigene er enkelte ganger mystiske kommentarer av religiøse konsepter. For eksempel i « ''Si: O troløse! Jeg tilber ikke det som dere tilber''»(109/1-2) ''troløse'' blir tolket som individuelt selv, eller kvinnene i [[Janna|paradiset]], [[huri]], blir tolket som guddommelige visjoner.

* Tolkning av fortellinger fra Koranen fra et mystisk perspektiv:
Disse fortolkningene er rettet mot forklaringen av den mystiske betydningen av fortellingene og kan ofte finnes i sufipoesi og sufiprosa. I [[Fuglenes forsamling]], for eksempel, skriver [[Farid ud din Attar]] med henvisning til fortellingen i Koranen om [[Adam og Eva]]s nedstigning til Jorden, at «''Adam var for hovmodig til å ta til takke med paradiset og en usett budbringer ropte til ham at han skulle etterlate sine tilknytninger til alt det som hindrer ham i hans reise mot Gud, om det så var paradiset''».

* Poetisk fortolkning:
Disse fortolkningene ser Koranen fra et poetisk perspektiv og søker å finne subtile betydninger knyttet til guddommelig kjærlighet i versene, et eksempel som ofte blir funnet i sufiskrifter, særlig dikt, som fortolkningen av «''Ved det storslagne morgengry, Og ved natt når det er stille''» (93/1-2) som Guds henvisning til fjeset og håret til Muhammed.

* Tolkning av et vers på en måte som er svært annerledes enn dets ordinære mening:
[[Ayn-al-Qudat Hamadani]]  tolker for eksempel i sin bok [[Tamheedat]], «''Guds ild tentes i lue, som stiger opp til hjertene''»(104/6-7) som vanligvis henviser til helvetes straffedom, som guddommelig kjærlighets lidenskap og tolker «''den dagen Jorden blir det som ikke er Jorden''» som normalt beskriver [[Qiyamah|dommens dag]] som en beskrivelse av det øyeblikket da [[åndelighet|ånden]] våkner til live eller [[Opplysning (konsept)|opplysning]].

* Kommentarer til [[Koranens innledende bokstaver]]:
Enkelte ganger gis bare en vag kommentar og noen ganger blir en kommentar gitt til hver bokstav<ref>{{Kilde www
| tittel= The Tafsirs
| url= http://www.altafsir.com/Tafasir.asp?tMadhNo=3&tTafsirNo=72&tSoraNo=2&tAyahNo=1&tDisplay=yes&UserProfile=0
| besøksdato= 30. mai 2006
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20071216005556/http://www.altafsir.com/Tafasir.asp?tMadhNo=3&tTafsirNo=72&tSoraNo=2&tAyahNo=1&tDisplay=yes&UserProfile=0
| arkivdato= 2007-12-16
}}</ref>, selv om sufier insisterer på at disse initialene skjuler mysterier som ikke fullt ut kan bli uttrykt i ord og skal forstås kun ved hjelp av mystiske opplevelser.

* Mystiske bemerkninger vedrørende vers i Koranen slik som det berømte ordtaket «''Jeg er prikken ([[arabisk alfabet]]: ب) ([[latinsk alfabet|norsk]]: B) i [[Bismillah]]''» som tilskrives ulike sufier inkludert [[Shibli]]. Mange sufier har i kommentarer vist til at det er en form for forening med den [[guddommelig]]e [[essens]].

===Filosofiske sufifortolkninger===

Disse fortolkningene har en filosofisk struktur og tjener enkelte ganger som grunnlag for en [[mystisisme|mystisk]] [[filosofi]].

[[Hallaj]] var en av de tidlige sufiene som presenterte slike fortolkninger. Han kom for eksempel med dype spekulasjoner om Koranens idé om skapelsen gjennom ordet ''Vær!'', som opptrer hyppig i Koranen, for eksempel: «''…Når Han bestemmer en sak sier Han til den, ‘Vær’, og den er.''»(19/35)

De mest innflytelsesrike arbeidene på dette området er [[Ibn Arabi]] sine verker. Hvert av kapitlene i hans bok ''Fusus al-Hikam'' (''The Bezels of Wisdom'')<ref>{{Kilde www
| forfatter= Ibn Al'Arabi
| tittel= The Bezels of Wisdom
| url= http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=102546743
| besøksdato= 30. mai 2006
}}</ref> er viet en av profetene som er omhandlet i Koranen som han tilregner et særskilt ''ord'' (logos) eller [[guddommelig manifestasjon]] som er temaet for hvert kapittel. Gjennom hele boka (og i alle hans verker for øvrig) benytter han djerve og svært tankefulle esoteriske fortolkninger av vers i Koranen. Han skrev også to kommentarer til Koranen.

Mange liknende sufifortolkninger er inspiret av [[Ibn Arabi]]s verker, spesielt arbeider fra Akbari-skolen.

===Esoteriske sufifortolkninger===

Dette er bolker av [[esoterisk kunnskap]] som er tilknyttet konsepter i Koranen som har praktisk betydning for enkelte sufier. Et berømt eksempel er teoriene vedrørende ''de seks subtiliteter'' eller [[lataif-e-sitta]].