Redigerer Eskil (biskop) (avsnitt)

== I strid med kongene ==
Freden mellom Eskil og den nyvalgte kong Erik Emune varte ikke lenge. Eskil støttet den gregorianske reform som handlet om at [[geistlighet]]en skulle stå over [[lekfolk]] og konge. Dermed var det først etter Erik Emunes død i september 1137 at paven lot Eskil etterfølge sin farbror Asser som døde i mai samme år.<ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Eskil» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 9. desember 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Eskil]</ref> I Lund hadde man ønsket seg biskop Rike av [[Slesvig]] til erkebiskop, kongens tidligere [[kapellan]], men dette ble omstøtt etter kong Eriks død, og Eskil ble innsatt som erkebiskop, mens Rike overtok hans tidligere embete som biskop i Roskilde, trolig med Peder Bodilsens hjelp slik [[Roskildekrøniken]] skriver. Eskil lot sin kapellan Herman, senere biskop i Slesvig, hente palliet i Roma. I nærvær av [[Innocens II|pave Innocens IIs]] utsending, kardinalbiskop Theodewinus av Santa Rufina, og biskoper fra Danmark, Norge, Sverige og Færøyene kunne Eskil i august 1139 i en fellessynode for [[Norden]]s kirke markere sin uavhengighet av [[Hamburg]]s erkebispesete.

Ifølge [[Saxo]] reiste Eskil og Peder Bodilsen et opprør mot kampen. kongen flyktet, men kom tilbake, og det endte med at Eskil tapte og ble ydmyket. Av flere brev fremgår det at Eskil ga økonomisk støtte til Bodilsen-ættens opprettelse av St. Peders kloster<ref>[https://www.sct.pederskirke.dk/om-kirken/kirkens-historie St Peders kirke i Næstved]</ref> i [[Næstved]] med privilegier og gaver. Men han unnlot å signere  brevet der kong Erik stiftet et kloster ved [[Ringsted kirke]] til minne om sin bror, Knud Lavard, som var blitt [[snikmord|snikmyrdet]] av sin fetter Magnus Nielsson, og som han ønsket å få helgenkåret.<ref>«Eskil, ærkebiskop i Lund» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 30. oktober 2020 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Eskil,_%C3%A6rkebiskop_i_Lund]</ref> 

I 1123 startet stormannen Peter Bodilsen et voldelig opprør for å tvinge igjennom [[sølibat]] for prestene på [[Sjælland]]. Ifølge [[Saxo]] skal han ha forsøkt å fradømme Hvide-slekten eiendommene deres i 1136. Bodilsen opprettet sammen med sin mor, sine brødre og biskop Eskil Sankt Peders [[benediktinerordenen|benediktinerkloster]] i [[Næstved]].<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/1100/billeder/stormaend/Peter_Bodilsen/Peter_Bodilsen.htm Peter Bodilsen]</ref> 

Peter Bodilsen og biskop Eskil fant også sammen i et opprør mot Erik Emune. I første omgang ble kong Erik fordrevet fra Sjælland, men Eskil og Bodilsen greide ikke å beseire kongen i det lange løp. Eskil måtte på grunn av dette opprøret betale store bøter til kongen. Grunnen til opprøret er ikke kjent den dag i dag. 

Etter farbroren Assers død i [[1137]] overtok Eskil, etter stridigheter med kongen, erkebispesetet. Dette skjedde med støtte fra Bodilsen. Eskil satt som erkebiskop i 40 år, og var i denne perioden en forkjemper for de gregorianske kirkeidealene med kirkens herredømme over staten. Håndhevelsen av kirkens makt gjorde at han havnet i strid med både [[Svein Grathe|Svend Grathe]] og [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]], da sistnevnte anerkjente [[motpave]]n [[Viktor (IV) (motpave)|Viktor IV]]. Eskil dro i protest 7 år i landflyktighet. Da han var uheldig og ble tatt til fange i [[Burgund]], og det ble fremsatt krav om [[løsepenger]], skrev han hjem at han ikke skulle løskjøpes. Heller ville han miste livet, for om en biskop «''ikke kan leve for sin [[menighet]], kan han i det minste dø for den''», skrev han. Til sist kom det til forsoning med kongen. Eskil kronet Valdemars syv år gamle sønn Knud til konge, og skrinla hans far [[Knud Lavard]] som [[helgen]]. Til gjengjeld anla kongen flere klostre, deriblant [[johannitterordenen|johannitterklosteret]] [[Antvorskov]] som hjem for [[krigsveteran]]er. Både den sjællandske og skånske kirkeloven ble vedtatt, slik at biskopen sikret seg en tredjedel av [[tiende]]n, mens resten gikk til prester og kirkebygg.<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 229), forlaget Haase, København 1973</ref>

I september 1145 ble Lunds domkirke innviet. Eskil nedla en rekke [[relikvie]]r i alteret, blant annet splinter av Kristi kors, hår fra [[jomfru Maria]]s hode og [[apostelen Peter]]s [[skjegg]], samt dråper av [[Paulus]]' [[blod]]. I tillegg kom kostbare gaver Eskil personlig skjenket kirken, som messeklær, [[kandelaber|kandelabre]] og jordegods. Men særlig gjorde han en innsats for å få flere munkeordener til Danmark, spesielt reformordener som [[Cistercienserordenen|cistercienserne]] og [[Premonstratenserordenen|premonstratenserne]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 46), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>