Redigerer Esbern Snare (avsnitt)

== Familie og etterkommere ==
Esbern Snare døde på Sæbygård og etterlot seg tre sønner og to døtre: Jens (Johannes) og Absalon, som begge døde barnløse; Niels Mule; Ingeborg som fikk reist Kalundborg kirke, og Cæcilia som ble gift med Anders Grosen og satt på Tersløsegård. Esbern Snare var gift tre ganger:<Ref>Olrik, Jørgen: «Esbern Snare» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Esbern_Snare]</ref>
* Holmfred
* Ingeborg
* [[Helena Guttormsdatter|Helene]] (ca. 1170-1230), datter av jarlen Guttorm som tjente under svenskekongen [[Karl Sverkersson]].<ref>[https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=13326 Hans Gillingstam: «Guttorm», ''Svenskt biografiskt lexikon]</ref> I sitt [[ekteskap]] med Esbern fikk Helene datteren Ingeborg av Kalundborg, og som enke fikk hun sønnen [[Knud Valdemarsen]] (1205-60), som det ble sagt at [[Valdemar Seier]] var far til. Knud ble siden [[hertug]] av [[Estland]] og [[Reval]] ([[Tallinn]]), og var født samme året som Valdemar Seier forlovet seg med [[Dagmar av Danmark|dronning Dagmar]].

Ni år etter Esberns død lå hans sønn Johannes, [[marskalk|marsk]] hos Valdemar Seier, for døden i [[Lübeck]] i 1213. Han lot abbed Gaufrid fra Sorø tilkalle, og etter å ha mottatt den [[siste olje]] av ham, fikk abbeden til gjengjeld [[skjøte]] på Stenmagle gård og by. Men Johannes' bror Absalon Fed tok det hele med makt, og munkene kunne ikke sette sitt krav igjennom. 18 år senere var det Absalon Fed som lå for døden, og nok en gang ble abbeden tilkalt for å motta samme gaven. Denne gang var det Esberns svigersønner, Peder Strangesen og Andreas Grosen (Gråsønn), som hadde innvendinger, og først i 1293 fikk klosteret arven sin.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 304-05), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref>

Ingeborg Esbernsdatter regjerte i Kalundborg fra sin fars død i 1204 til hun ble fordrevet fra byen i [[1262]]. Hun var gift med [[drost]] Peder Strangesen (1170-1241), som døde som [[korsridder]] i [[Ribe]], på vei til [[det hellige land]]. Under Valdemar den store var Strangesen blant Danmarks mest innflytelsesrike adelsmenn, og som Ingeborgs ektefelle fikk han også kontroll over det sterke borganlegget Kalundborg. I sitt våpenskjold førte han en ulv i fjærham, dvs. [[Ulfeldt]]-slektens våpenskjold. Trolig var han den «Peder av Kalundborg» som ifølge «Femern-listen» i ''[[kong Valdemars jordebok]]'' var forlenet med «tolv bol eller hage-[[plog]]er» på [[Fehmarn|Femern]], som fikk navnet Petersdorf etter ham.<ref>Christensen, C. A.: «Peder Strangesen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Strangesen]</ref>
:Fru Ingeborg og Peder Strangesen fikk syv barn, '''Esbern Snares barnebarn''':<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/259225716/peder-strangesen «Peder Strangesen», ''findagrave.com]</ref>
:Helena Pedersdatter, gift med [[Knut Holmgersson Lange|kong Knut Lange]] av Sverige, som døde i 1234. Helena giftet seg deretter med [[jarl]]en Filip Larsson.
:Elisabeth Pedersdatter, gift med Niels Hvide Erlandsen i Lund i Skåne.
:Marianne Pedersdatter Strangesen giftet seg med Albrecht av Eberstein og er gravlagt i [[Viborg]]. 
:Johannes Pedersen
:Anders Pedersen som ble marskalk hos [[Abel av Danmark|kong Abel]].
:Margrethe Pedersdatter
:Ingeborg Pedersdatter, gift med grev Ernst av Gleichen.