Redigerer Ernie O’Malley (avsnitt)

== Uavhengighetskrigen ==
Etter opprøret ble O'Malley involvert i republikansk aktivitet. Ettersom familien hadde sterke bånd til det britiske etablissmentet &ndash; broren var til og med offiser i [[British Army]] &ndash; måtte han skjule dette for dem. 

Han oppgav i 1918 studiene og jobbet på heltid som organisator i IRA, en jobb som førte til at han reiste over hele øya. Ved et tilfelle ble han sendt til et halvoffentlig møte i [[Ulster Volunteer Force (1912)|Ulster Volunteer Force]] for å samle opplysninger om organisasjonen, og han beklaget at så mange egnede menn stod på den andre siden. 

Selv om han offisielt var tilknyttet IRAs hovedkvarter i Dublin, betydde all reisingen at han ble innblandet i operasjoner over hele landet da uavhengighetskrigen brøt ut. I februar 1920 ledet han sammen med [[Eoin O'Duffy]] et angrep på [[Royal Irish Constabulary]]s (RIC) brakke i [[Ballytrain]] i [[Monaghan (grevskap)|Monaghan]]. De lyktes i å ta den; dette var første gang under krigen at IRA hadde erobret en RIC-brakke. 

I september 1920 ledet han sammen med [[Liam Lynch]] 2. Corkbrigade i det eneste angrepet under krigen hvor en britisk militærbrakke ble erobret, i [[Mallow]]. De forlot stedet med rifler, to [[Hotchkiss]]-maskingevær og ammunisjon. De britiske offiserene og soldatene plyndret etterpå byen og brente ned rådhuset og meieriet; ironisk nok måtte medlemmer av [[Auxiliary Division]] gripe inn for å stoppe dem. 

O'Malley ble pågrepet av britene i [[Kilkenny]] i desember 1920. Han var bevæpnet med en pistol, og hadde også viktige papirer på seg som han ikke rakk å ødelegge. Disse inneholdt navnene på alle medlemmene var 7. West Kilkenny-brigade, og alle ble arrestert. O'Malley ble satt i [[Kilmainham fengsel]], og ble brutalt behandlet. Det var også reell fare for at han ville bli dømt til døden. Etter to måneder fikk han hjelp av en fangevokter til å rømme. Han ble så stabsoffiser med kommando over IRAs 2. sørlige divisjon i [[Munster (Irland)|Munster]], og var tilknyttet en enhet i [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]].

Hans memoarer forteller om geriljakrigføring som ofte var svært brutal i det sørlige Irland, hvor det var innført unntakstilstand. Ved flere anledningen beordret han drap på britiske soldater som var tatt til fange som represalier for drap på IRA-fanger. I felt var han kjent som svært modig, og han ble såret flere ganger. 

Britene var klar over hans sentrale rolle i IRA, og mens hans satt i varetekt under aliaset Bernard Stewart fikk han se et notat som nevnte at man var svært interessert i å fakke den beryktede IRA-offiseren Ernie O'Malley.