Redigerer Ernest Starling (avsnitt)

== Hormoner og &laquo;den brune hunden&raquo;-affæren ==
På bakgrunn av hans arbeid med Starlingbalansen, ble Starling utnevnt som medlem av [[Royal Society]] i 1899. Samme år, i en alder av 32, ble han [[professor]] ved University College London. Starling og Bayliss fortsatte med forskningen, og fokuserte nå på innervasjon og bevegelse i [[tynntarm]]en; de ble de første til å beskrive [[peristaltiske bevegelser]] i tarmen. I 1901 og 1902 reproduserte duoen [[Ivan Pavlov]]s Nobelprisvinnende eksperimenter på tarmsystemet, og oppdaget samtidig et stoff produsert i [[tolvfingertarmen]] som påvirket sekresjonen av [[bukspytt]] fra [[bukspyttkjertelen]]. Stoffet, som Starling kalte [[sekretin]], var i realiteten det første [[hormon]]et som var blitt oppdaget – og Starling gav selv opphav til begrepet ''hormon'' tre år senere.<ref name="endo">{{Kilde artikkel| forfatter=John Henderson | tittel=Ernest Starling and ‘Hormones’: an historical commentary | publikasjon=Journal of Endocrinology | språk=en | dato=1. januar 2005 | nummer=184 | side=5–10 | url=http://joe.endocrinology-journals.org/content/184/1/5.long | doi= 10.1677/joe.1.06000  | pmid=15642778 }}</ref>

[[File:Bayliss-reconstruction.jpg|thumb|Rekonstruksjon av forelesningen der Bayliss og Starling angivelig utførte en viviseksjon uten adekvat anestesi]] Starling og Bayliss brukte [[viviseksjon]], [[disseksjon]] av levende dyr, både i forskning og forelesninger, og i 1903 ble de innblandet i [[den brune hunden-affæren|&laquo;den brune hunden&raquo;-affæren]]. To svenske [[feminist]]er og [[dyrevernsaktivist]]er, [[Lizzy Lind af Hageby]] og Leisa Schartau, hadde infiltrert forelesningene til Starling og Bayliss på University College London, og de mente at professorene utførte ulovlige disseksjoner på levende og lidende dyr uten tilstrekkelig [[anestesi]]. Kontroversen omhandlet én spesifikk hendelse om en brun hund som ble brukt i undervisningen, og saken fikk stor mediaomtale og anklagene ble også publisert i en bok. Bayliss saksøkte for [[ærekrenkelse]], mens Starling valgte å avstå fra rettslige midler. Bayliss endte opp med å vinne i sitt søksmål.<ref name="bmjdog">{{Kilde artikkel| forfatter=J. H. Baron | tittel=The Brown Dog Of University College | publikasjon=The British Medical Journal | språk=en | dato=1. september 1956 | nummer=4991 | side=547–548 | url=http://www.jstor.org/stable/20359172 | doi= 10.2307/20359172 }}</ref>