Redigerer Erling Viksjø (avsnitt)

== Påvirkning ==

Erling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten [[Le Corbusier]], noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i [[Rio de Janeiro]] fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med blant andre [[Oscar Niemeyer]].<ref name="Solbakken">{{Kilde www|url=http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/|tittel=Erling Viksjø og Regjeringsbygningen|besøksdato=2021-05-02|verk=|forlag=Nasjonalmuseet|arkiv-dato=2021-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210422204154/http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/|url-status=yes}}</ref>  Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers [[Villa Savoye]] og hans [[Unité d'Habitation]] i [[Marseille]].<ref>''Erik Rolfsen:'' «Bygg for regjeringskontorer». ''Byggekunst'' 1-1959, s. 8.</ref>

Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som [[brutalisme|brutalistisk]]. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – ''beton brut''. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling.<ref name="Solbakken" /> Særlig kjent er hans patenterte [[naturbetong]], som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved [[sandblåsing]] etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.<ref>''Erling Viksjø:'' «Det nye regjeringsbygget». ''Byggekunst'' 1-1959, s. 4-5</ref> Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom [[Carl Nesjar]] kom også [[Pablo Picasso]] til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og [[Y-blokken]].<ref name="Solbakken" />

Naturbetong ble også brukt i [[Bergen rådhus]] (1953–1974), [[Lillehammer kunstmuseum]] (senere kombinert med påbygg av [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]) og hovedkontoret til [[Yara]], tidligere [[Norsk Hydro]]. Han har også tegnet [[Tromsøbrua]].