Redigerer Erikskrøniken (avsnitt)

== Forfatter ==
Forfatteren er i kildene anonym. Det er imidlertid gjort et grundig arbeid for å avdekke forfatterens identitet.

Forskerne mener krøniken er ført i pennen av én person. (Dette utelukker ikke at flere kan ha engasjert seg i arbeidet. Flere [[informant]]er ser ut til å ha levert stoff til krøniken.)

Forskerne mener at forfatteren må ha vært mellom hertugens menn, og at han har vært [[øyenvitne]] til en del av hendelsene som skildres. Dette ble først utredet av overbibliotekar [[Gustaf Edvard Klemming]] (1823—1893). Klemming viste at forfatteren blant annet må ha vært med hertug Erik på [[Kunghäll]] i 1307.<ref>Klemming, Gustav E. (1865): ''Gamla eller Eriks-krönikan.''</ref>

Forfatteren har i visse tilfeller hatt tilgjengelighet til skriftlige kilder i hertugens [[kanselli]]. Dette er påvist av blant andre historikeren [[Bjarne Beckmann]].<ref>Beckmann, Bjarne 1953/54</ref>

Forfatteren har hatt god litterær oversikt og innsikt, noe mange av Erikskrønikens forskere har gjort rede for. Han har vært fortrolig med den samtidige europeiske litteraturen som for eksempel de [[fransk]]e [[Chanson de geste]] og middelalderens [[ballade]]tradisjon som slo gjennom i Skandinavia mot slutten av 1200-tallet. [[Eufemiavisene]] fra 1303, 1308 og 1312 har åpenbart inspirert forfatteren. Det er dessuten pekt på stilistiske likheter med de [[norrøn]]e [[ættesaga]]ene, og med antatt samtidige [[krønike]]r i [[Livland]] og [[Braunschweig]] med mer.

=== Herr Tyrgils ===
I ''Erikskrönikans diktare'' (2010) fører den svenske balladeforskeren [[Bengt R. Jonsson]] overbevisende argumentasjon for at krønikens forfatter er Tyrgils, hertug Eriks [[sekretær]]. Jonssons konklusjon styrkes av [[filologi|filologen]] [[Per-Axel Wiktorsson]]. Wiktorson utførte et nærstudie i 2006 av sekretærens karakteristiske håndskriftsstil.<ref>Wiktorsson, Per-Axel (2006): ''Skrivare i det medeltida Skara stift''</ref> Tyrgils håndskrift kan studeres i dokumenter fra middelalderen. I 2011 skrev Wiktorson: «Det är enligt min mening ingen tvekan om att Bengt R. Jonsson träffade rätt.»<ref>Wiktorsson, Per-Axel (2011): [http://fornvannen.se/pdf/2010talet/2011_345.pdf ''Erikskrönikans diktare Tyrgils som skrivare och resenär''] (PDF)</ref>

Tyrgils var etter alt å dømme født på 1270-tallet og levde beviselig til inn på 1340-tallet. Kristine Hafridsdotter — etter all sannsynlighet Tyrgils mor — var kusine av kong [[Magnus Ladulås]]. Tyrgils var dermed tremmenning av de tre Magnussønnene: kong Birger, hertug Erik av Södermannland og [[Valdemar Magnusson|hertug Valdemar]] av [[Finland]].

I kildematerialet opptrer Tyrgils første gang som navngitt sekretær 17. desember 1307, i og med en avtale mellom Håkon Magnusson av Norge og hertugene Erik og Valdemar. Tyrgils har [[segl|beseglet]] dokumentet med: herr Tyrgils klerk, vår sekretær. Han er en av flere som har beseglet avtalen

Tyrgils overtok stillingen som sekretær etter morbroren [[Bengt Hafridsson Magnusson]] (død 1307). Etter hertug Eriks død i 1318 finner vi Tyrgils som sekretær for enkehertuginne Ingebjørg Håkonsdatter. I tillegg til å være mellom hertug Eriks menn, var Tyrgils skrivefør, lærd, [[latin]]kunnig og hadde i stillingen som sekretær adgang til [[annal]]ene i hertugenes arkiv. Han hadde dessuten historiske og poetiske interesser. Det er kjent at han oversatte deler av det norske [[Kongsspeilet]] (''Konungs skuggsjá'') til latin på oppdrag fra enkehertuginne Ingebjørg.<ref name="Jonsson, 2010">Jonsson, 2010</ref> Tyrgils innehadde altså alle forutsetninger for å kunne være Erikskrønikens dikter.

Jonsson mener Tyrgils overtok sekretærstillingen sommeren/høsten 1307. Flere forskere har merket seg at krøniken blir mer korrekt og detaljert fra og med dette tidspunktet.

[[Fil:Ingiburga of Sweden (daughter of Hacon) seal 1318 (1).jpg|miniatyr| Seglet til enkehertuginne [[Ingebjørg Håkonsdatter]] (født 1301, død rundt 1360). Hun bærer den norske [[riksløven]] og [[folkungaløven]]. Mange forskere har ment og mener at Erikskrøniken ble til i miljøet rundt Ingebjørg. Dette kan forklare at krøniken skildrer norske forhold relativt detaljert og varmt.]]