Redigerer Erik Plogpenning (avsnitt)

== Voldsom død ==
I 1250 dro kong Erik igjen i krig og slo leir i [[Schleswig|Slesvig]]. Han lyktes i å erobre størsteparten av Abels hertugdømme, og brødrene møttes hos Abel for å slutte forlik. Under besøket, som fant sted på [[St. Laurentius]]' natt den 9. august 1250, ble Erik tatt til fange og halshugget, angivelig av [[ridder]]en Lave Gudmundsen Litle (ca [[1195]] – død [[1252]]), en av kong Abels betrodde menn. Lave Litle drepte kong Erik på vegne av Abel og senket den døde i fjorden [[Slien]]. Abel satte sluttstrek for den mangeårige danske borgerkrig<ref>[https://runeberg.org/dbl/6/0280.html C.F. Bricka: ''Dansk biografisk lexikon'', bd. VI, side 278]</ref> da han få uker senere ble hyllet som konge, etter å ha sverget på at han ikke hadde noe med drapet på sin bror å gjøre. To år senere ble han selv drept i et slag mot [[Frisland|friserne]].<ref name="Kalkmaleriene i St. Bendts kirke">[http://historiebloggen.com/kalkmalerier-i-sct-bendts-kirke-i-ringsted/ Kalkmaleriene i St. Bendts kirke]</ref> Lave som var utpekt som drapsmann, rømte fra Danmark med alt sitt gods. I [[Kiel]] ble han dolket ned og drept i en krangel om et [[brettspill]].<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=EERmAAAAcAAJ&pg=PA78&lpg=PA78&dq=lave+gudmundsen++br%C3%A6tspil+kiel&source=bl&ots=oxxWpLb131&sig=yuXuv8FoWZ7s2gu0mL29Bzamj40&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjdlpi7z9jRAhWiHJoKHYmmDJoQ6AEIMzAD#v=onepage&q=lave%20gudmundsen%20%20br%C3%A6tspil%20kiel&f=false] [[Christian Molbech]]: ''Kong Erik Plogpennings Historie</ref> Han etterlot seg to barn og enken Ingeborg, datter av Cæcilia (som igjen var datter av [[Esbern Snare]]), og Anders Grosønn [[Ulfeldt]] av Tersløsegård som senere slektene [[Grubbe (adelsslekt)|Grubbe]] og [[Brahe]] og dikteren [[Ludvig Holberg]] overtok.<ref>[https://web.archive.org/web/20160625072802/http://soroehistorie.dk/Soro_Leksikon/terslosegaard.html «Tersløsegård»]</ref>

Også kong Eriks andre drapsmann, den tyske [[ridder]] Herman av Kerkwerder, fikk en brå død som ble tatt til inntekt for Eriks helgenstatus. Herman hadde spilt terninger med Erik drapskvelden, og ble selv drept i 1252 av noen bønder da han forsøkte å tvinge dem til gravearbeid. De skal ha drept ham med de spadene de holdt i hendene.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920797.pdf Jørgen Olrich: ''Valdemar Sejrs sønner og den store ærkebispestrid'' (s. 28-29)]</ref>

Erik var først gravlagt i [[Schleswig]], men i 1258 fikk broren Kristoffer hentet levningene hans til [[St. Bendts kirke]] i [[Ringsted]] for begravelse.<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=erikplovpenning Erik Plogpennings grav i Ringsted]</ref> Roskildebispen [[Lage Urne]] la til rette for dette, etter at avdøde hadde vært midlertidig gravlagt fire ulike steder.<ref name="roskildehistorie.dk"/> [[Erik Klipping]]s enke [[Agnes]] hadde nå mistet også sitt barnebarn Erik Plogpenning til mordere. Hun ble også gravlagt i Skt. Bendts kirke, der hun sannsynligvis betalte for det store [[kalkmaleri]]et fra rundt 1290. I det store hvelvet er hun avbildet som dronning på tronen i en billedserie om mordet på Erik Plogpenning i 1250, trolig for å legitimere Kristoffer-grenens rett til den danske tronen.<ref>Etting, Vivian: «Agnes - Erik 5. Klippings dronning» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 3. november 2023 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Agnes_-_Erik_5._Klippings_dronning]</ref> På hvelvingene over Eriks grav kan man se kalkmalerier med scener fra hans liv og død, som søkes koblet sammen med drapet på [[Knud Lavard]] mer enn hundre år tidligere. Den ledsagende teksten forklarer på [[latin]]: «Her synges messe», så kanskje fikk Erik Plogpenning lov til å [[skriftemål|skrifte]] før han ble drept.<ref name="Kalkmaleriene i St. Bendts kirke"/>