Redigerer Erik Menved (avsnitt)

=== Kampen mot fredløse ===
Erik Menveds kongedømme var en sentral periode i nedgangstiden for Danmark i årene [[1241]]–[[1340]]. Hans tidligste år, da han ble ledet av sin mor og hennes [[Tyskland|tyske]] slektninger, var påvirket av den uro og strid som fulgte etter drapet på hans far.

Den nye regjeringens første handling var å avgjøre saken mot den forrige kongens mordere i en rettssak i [[Nyborg]] i [[pinse]]n [[1287]]. Det ble utpekt 27 rettskafne menn som skulle dømme i saken. De fremste av de anklagede var [[Stig Andersen Hvide]] og [[Jakob av Halland|Jacob Nielsen]], grev av [[Halland]] og syv andre. Etter bare en dags rettssak fant juryen samtlige skyldige. De dømtes eiendom og inntekter ble inndratt, og de ble forvist fra Danmark under trussel om dødsstraff. Selv paven engasjerte seg, idet han bannlyste de skyldige. 

Alle de som ble funnet skyldige, hadde tilhørt den forrige kongens indre kretser. Danske historikere, blant andre Erik Arup og Hugo Yrwing, har beskrevet rettssaken som et justismord, og betraktet mordet og dommen som en maktkamp mellom fraksjoner innen den danske adelen, den ene ledet av marsk Stig Andersen Hvide, og den andre av hertug [[Valdemar av Slesvig]]. Sistnevnte hadde mistet innflytelse i 1283, men kom raskt til makt igjen etter 1288. Historikerne har antydet at Valdemar og hans allierte konspirerte for å drepe kongen, og at de deretter fikk lagt skylden på sine motstandere.