Redigerer Episk Brand (avsnitt)

==Utgivelsen i 1907==
Først etter Ibsens død publiserte Karl Larsen intoduksjonsdiktet til «Episke Brand», titulert «Till de Medskyldige!» Det skjedde i bladet ''Juleroser'' som utkom i desember 1906. Så endelig, rett over nyttår i 1907, kom ''Ibsens episke Brand: udgivet efter Originalmanuskripterne''.

Publiseringen vakte stor oppsikt og førte til heftig debatt både i Danmark og Norge, som dreide seg om både de filologiske avgjørelsene og tekstederingen, men aller mest omkring påstandene om hvordan manuset var kommet til rette, og hvorfor det ble hemmeligholdt så lenge dikteren selv levde.<ref>Ola Dalt: «En mystisk historie? Et 'forlagt' manuskript» (s. 45–46). ''Krebsen. Norske bokhandlermedhjelperes blad'' nr 6. 1. juni 1907.</ref>

Selv om det ikke hersker minste tvil om manuskriptets ekthet, eksisterer fra denne tiden to hovedforklaringer omkring funnsted.

1. Karl Larsen påsto at landsmannen Andreas Reiersen Pontoppidan hadde funnet manuskriptet «en skønne Dag hos en romersk Antikvar, mellem uordnede Bøger og Makulatur» (Larsen 1907:1). Ved Pontoppidans død i 1901 lå papirene i en pakke merket: «Tilhører efter min Død det kongelige Bibliotek i København» (Larsen 1907:2). Eksekutøren for skiftet sørget 16. januar 1903 for at manuskriptet ble levert, mens Karl Larsen som alt like over nyttår i 1902 hadde mottatt papirene til gjennomsyn fra Pontoppidans bror, fikk lagt ved et ønske om at en fremtidig publisering burde skje gjennom ham (Larsen 1907:5).

2. Karl Larsen nevner også at Pontoppidan gjentatte ganger, men «kun, naar han var i animert Lune» kunne opplyse å ha kommet over papirene «hos en Familje, hvor Ibsen havde boet» (Larsen 1907:10). Selv om Larsen valgte ikke å legge minste vekt på utsagnet og kun omtaler det som snakk fra en beruset person, var det flere som anså dette som en mer plausibel forklaring.

Litteraturforskeren Hans Brix mente papirene var Ibsens eiendom, og at han straks burde ha fått dem utlevert. Larsen og Det kgl. Bibliotek hadde således ingen rett til i hemmelighet å ha bli sittende på manuskriptene slik de hadde gjort.

Overfor den danske avisen ''Politiken'' meddelete den norske forfatteren [[Bernt Lie]] at han selv hadde hørt Pontoppidan fortelle at han var kommet over materialet «hos en Kone i [[München]], hvis Hus Henrik Ibsen i sin Tid havde bodd, – i en Kasse eller Kuffert paa Loftet». Og antikvariatforklaringen anså han som «i enhver Henseende eventyrlig»<ref>Bernt Lie: «Henrik Ibsens efterladte Manuskripter. ''Trondhjems Adresseavis'' No. 10. Lørdag den 11te Januar 1908, s. 2. Op. cit. ''Politiken''.</ref> Da Lie under sitt opphold i Italia fra 1897 til 1898 ble vist materialet, av Pontoppidan ba han ham levere det tilbake til forfatteren, men fikk til svar at Ibsen sikkert bare ville tilintetgjøre det hele. Lie anslo også en alternativ mulighet for hvorledes Pontoppiden kunne ha fått tak i papirene, nemlig at han var «kommet underveir med, at han [= Ibsen] havde efterladt dem i den skandinaviske Forening i Rom og senere endret sin Bestemmelse om at vende tilbage til Rom. Pontoppidan havde netop i 90-Aarene, som neppe nogen anden, Adgang til denne.<ref>Bernt Lie: «Henrik Ibsens efterladte Manuskripter. ''Trondhjems Adresseavis'' No. 10. Lørdag den 11te Januar 1908, s. 2.</ref>

Heller ikke litteraturviteren [[Hans Eitrem]] kunne godta Larsens redgjørelse for funnet. Og hva Larsen omtalte som løst snakk når Pontoppidan var «animeret», oppfattet Eitrem bare som nok en «Skrøne» for å dekke over sannheten<ref>Hans Eitrem: «Henrik Ibsens episke Brand. En Protest.» ''Morgenbladet'' No. 20. Lørdag 11te Januar 1908, s. 1–2.</ref> Eitrem fulgte opp skriveriene med å gi en kritisk gjennomgang av de feil Larsen hadde begått i kommentarene.<ref>Hans Eitrem: Den danske Udgave af Ibsens episke Brand. ''Morgenbladet'' No. 63. Søndag 2den Februar 1908, s. 1, og Hans Eitrem: Den danske Udgave af Ibsens episke Brand II. ''Morgenbladet'' No. 69. Onsdag 5te Februar 1908, s. 1.</ref> Karl Larsen svarte om ikke akkurat på anklagene, så i alle fall at han faktisk hadde innhentet både enken [[Suzannah Ibsen]]s og sønnen [[Sigurd  Ibsen]]s samtykke til å utgi manuskriptet.<ref>Karl Larsen: «Henrik Ibsens episke Brand.» ''Morgenbladet'' No. 153. Søndag 15de Marts 1908, s. 1.</ref>

Flere danske forfattere gikk sammen om å arrangere en demonstrasjon mot Karl Larsen. De mislikte sterkt hans lite kollegiale holdning overfor Ibsen og hans litterære verk, og mente Larsens opptreden gjorde ham lite skikket til å bli sittende som formann i forfatterforeningen. Han ble da heller ikke gjenvalgt (HIS 5k 2007:41).

I ettertid lyder forklaringene om det romerske antikvariatet og loftet til huskona i München å være omtrent like utrolige. For tidfesting er det selvfølgelig et poeng at de tre aktstykkene alle skriver seg fra Ibsens første periode i Roma, fra årene 1864 til 1868. Dermed konkluderes det i en kommentar til ''[[Henrik Ibsens Skrifter]]'' at forsvinningen måtte ha funnet sted allerede omkring 1870: «Meningen var trolig at kofferten skulle ettersendes,» noe som ikke ble gjort da det lenge var uklart hvem som eide den, men så forsvant den sporløst: «Det er grunn til å tro at kofferten bl.a. inneholdt et nesten komplett gjennomrettet manuskript til ''Peer Gynt'' samt manuskriptene til [Episk Brand]» (HIS 13k 2008:355). Det er således ingen opplysninger knyttet til manuset oppbevaringsted i de følgende 20 år.