Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

== Partisan og frigjøring ==
{{Se også|Balkanfelttoget|Albania under andre verdenskrig}}
[[Fil:Map of Albania during WWII.png|thumb|Albania markert i mørk oransje. Etnisk-albanske områder i lys oransje var okkupert av italienerne og tillagt Albania i perioden 1941–1944.]]
[[Fil:Hoxha at Odrican 1944.jpg|thumb|Hoxha som partisan i 1944.]]

Etter han sluttet med studiene i 1934, reiste han til Brussel i Belgia, hvor han arbeidet i to år som privatsekretær for den albanske [[konsul (diplomati)|konsulen]]. I denne perioden studerte han også jus, og fortsatte å skrive for ''L'Humanité''. Da hans republikanske og kommunistiske sympatier ble avslørt i 1936, ble han tvunget til å fratre stillingen ved konsulatet.<ref name="Hamm" /><ref name="mastermind">{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/1985/04/12/world/enver-hoxha-mastermind-of-albania-s-isolation.html|tittel=Enver Hoxha, Mastermind of Albania's Isolation|verk=The New York Times|dato=12. april 1985|besøksdato=18. november 2014|språk=en}}</ref>

Etter et kort opphold i hjembyen ble han ansatt som fransklærer ved sitt tidligere gymnas i Korçë. Studietiden gjorde at han behersket både fransk, italiensk, serbisk, engelsk og russisk. Senere skulle han bli beskrevet som «den desidert mest språkmektige statslederen i Øst-Europa».<ref>{{Kilde bok|forfatter=O'Donnell, James S.|tittel=A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha|side=196|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|år=1999|språk=engelsk|isbn=0-88033-415-0}}</ref> Etter at Italia invaderte Albania i 1939, og kong [[Zog av Albania]] drog i landflyktighet, ble alle offentlig ansatte tvunget til å skrive seg inn som medlemmer i [[Det albanske fascistiske parti]]. Hoxha nektet å melde seg inn, hvorpå han ble avskjediget fra lærerstillingen. Han flyttet til [[Tirana]] og åpnet en tobakksforretning. Derfra drev han også en kommunistisk undergrunnsbevegelse. Da hans aktiviteter ble oppdaget i 1941, ble forretningen stengt, og Hoxha måtte flykte til fjells.<ref name="Fischer 241-243" /><ref name="mastermind" />

I november 1941 mottok han hjelp fra de [[partisaner (Jugoslavia)|jugoslaviske partisanene]], og etablerte Albanias kommunistiske parti, som i 1948 endret navn til Arbeidets parti. Hoxha ble valgt til medlem av den syv mann store sentralkomiteen og redaktør for partiavisen ''Zëri i Popullit'', «Folkets røst».<ref name="mastermind" /> I 1942 ble den albanske motstandsbevegelsen for alvor organisert. Under kommunistpartiets første kongress i mars 1943 ble Hoxha betrodd vervet som partiets førstesekretær, som han besatt frem til sin død. Kort tid etter etableringen av kommunistpartiet ble den antikommunistiske, nasjonalistiske og republikanske organisasjonen [[Nasjonal front (Albania)|Nasjonal front]] dannet. Nasjonal front anså kommunistene som medløpere for Jugoslavia, og utgjorde i begynnelsen den største motstandsstyrken.<ref name="Seim 332-336">{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|år=1994|artikkel=Albansk kommunisme – et krigsprodukt|tittel=Øst-Europas historie|isbn=82-03-17169-9|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=332–336|språk=norsk}}</ref>

I juli 1943 ble de albanske partisanene organisert i Albanias nasjonale frigjøringshær, som mottok støtte fra den hemmelige, britiske militærenheten [[Special Operations Executive|SOE]].<ref name="resistance">{{Kilde artikkel|forfatter=Fischer, Bernd Jürgen|utgivelsesår=1991|tittel=Resistance in Albania during the Second World War: Partisans, Nationalists and the SOE|publikasjon=East European Quarterly|bind=25|nummer=1|side=21–47|språk=engelsk|issn=0012-8449}}</ref> Etter at Italia inngikk våpenhvile med [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] høsten 1943, ble Albania okkupert av Tyskland, som fryktet at de allierte kunne bruke Albania som landingssted for en invasjon på Balkan.<ref name="Seim 332-336" /> I august 1943 hadde den albanske motstandbevegelsen blitt utvidet til å omfatte det [[Stor-Albania|storalbanske]] området [[Kosovo]] i Jugoslavia og deler av Hellas.<ref name="O'Donnell 9-12">{{Kilde bok|forfatter=O'Donnell, James S.|tittel=A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha|side=9–12|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|år=1999|språk=engelsk|isbn=0-88033-415-0}}</ref> Den tyske okkupasjonsmakten stilte seg positiv til ideen om Stor-Albania. Dette synet fant gjenklang i Nasjonal front, noe som styrket kommunistenes posisjon i motstandsbevegelsen.<ref name="Seim 332-336" /> For å blidgjøre jugoslavene, utelot kommunistene de storalbanske områdene, men til protest fra Nasjonal front. Kommunistene benyttet anledningen til å ta kontrollen over motstandsbevegelsen.<ref name="Seim 332-336" /><ref name="O'Donnell 9-12" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=421–423|språk=engelsk}}</ref>

Etter modell fra Jugoslavia trådte Den antifascistiske komité for nasjonal frigjøring sammen, og valgte Hoxha til formann, i [[Përmet]] i mai 1944. Den 22. oktober erklærte komiteen seg som Albanias lovlige regjering etter et møte i [[Berat]], og Hoxha ble midlertidig formann i Albanias ministerråd (statsminister). Det ble han i ti år.<ref name="Seim 332-336" /><ref name="O'Donnell 9-12" />

I november 1944 trakk tyske styrker seg ut av Albania, og frigjøringshæren tok makten i landet. Etter at de tyske styrkene forlot Albania, drog Hoxha og flere albanske partisaner til Jugoslavia for å kjempe med jugoslavene og sovjeterne mot tyskerne der. I august 1945 ble Den nasjonale frigjøringshær omdannet til massebevegelsen Den demokratiske front, som ble eneste tillatte parti.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=433|språk=engelsk}}</ref> Den 11. januar 1946 ble monarkiet formelt avskaffet, og [[folkerepublikk]]en Albania ble proklamert. Som førstesekretær i kommunistpartiet var Hoxha statsleder. Det nye regimet var dominert av toskere fra det sørlige Albania, som var preget av store jordegods, fremmed undertrykkelse og sosial nød, og der kommunismen fikk stor gjennomslagskraft i befolkningen.<ref name="Blumi 1997" /><ref name="Seim 332-336" />