Redigerer Enok Bærentsen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
På midten av 1800-tallet ble en del færøyinger fenget av [[skandinavisme]]ns ideer. Noen av dem, som Enok og Bærent Bærentsen og [[O.P. Effersøe]], lot nok til å «se i skandinavismen et nordisk vern mot skyggen fra sør», det vil si Tyskland. Historiker [[Hans Jacob Debes]] mener at disse «illusoriske akademiske drømmene» ikke kunne ha «annen færøysk interesse enn som lojalitet mot Danmark. Tyskland utgjorde ingen trussel mot Færøyene.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1997|artikkel=Ideer og identitet – Færøerne og europæiske tidsbevægelser|redaktør=Sigurðsson, Ingi|tittel=Internasjonale idéstrømninger og nordisk kultur 1850–1914. Seks bidrag|isbn=978-82-91222-08-0|utgivelsessted=Oslo|forlag=Historisk institutt ved Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121604143|side=63|språk=dansk|serie=Foredrag fra det 22. nordiske historikermøte i 1994}}</ref>

Bærentsen ble valgt til å etterfølge svogeren Niels Christopher Winther da denne trakk seg som [[Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|folketingsmann for Færøyene]] i 1857. Bærentsen ble valgt fremfor [[Johan Hendrik Weihe]]. Allerede ved det ordinære folketingsvalget i 1858 tapte venstremannen Bærentsen for høyremannen [[Hans Christopher Müller]]. Bærentsen utfordret Müller ved flere folketingsvalg, men måtte se seg slått hver gang. Bærentsen ble derimot innvalgt på det færøyske Lagtinget fra [[Norðurstreymoy]] 1859–1863 og fra [[Suðurstreymoy]] 1863–1867, 1872–1881 og 1893–1900, og medlem av Færøyenes skoledireksjon. Han viste særlig interesse for landbruk, skole og folkeopplysning.<ref name="Dahl" /><ref name="Debes" />

Enok Bærentsen var blant innbyderne til julemøtet i 1888, som i ettertid regnes som begynnelsen på Færøyenes nasjonale vekkelse. Helgi Person Jacobsen skriver i en avhandling om den færøyske språkstriden:

<blockquote>«Hovedtaleren var kjøpmannen E.D. Bærentsen som talte om språkets fall og forfall, hvor det kun var færøyingene selv som måtte ta ansvar for eget språk. Måten å få det til på, var å få færøysk som skolespråk. I kirken mente han at prestene måtte kunne bestemme selv hvilket språk de benyttet seg av, det samme skulle gjelde i retten.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo|type=masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/32866|språk=norsk|side=53}}</ref></blockquote>

Fra 1894 til sin død var han redaktør av Færøyenes største avis, ''[[Dimmalætting]]''. I den stillingen kom Bærentsen «av en eller annen grunn» i konflikt med lederne i den gryende færøyske nasjonalbevegelsen, i første rekke [[Rasmus Effersøe]].<ref name="Debes" />