Redigerer Enkekasse (avsnitt)

=== Danmark ===
I [[Danmark]] ble enkekasser opprettet såvel ved statens som ved privat initiativ.

I 1707 ble den første enkekasse for [[Hæren (Danmark)|landmilitæretaten]] opprettet under statens garanti for kassens forpliktelser, og i 1740 ble denne utvidet til å gi adgang for alle [[Stand|stender]]. Den 19. juli 1775 ble opprettet Den alminnelige enkekasse, i hvilken det i 1788 ble pålagt [[Embedsmann|embedsmennene]] som plikt å gjøre innskudd. Samtidig med Den alminnelige enkekasses opprettelse opphørte den tidligere enkekasse å oppta nye medlemmer. Den alminnelige enkekasse mottok ikke nye innskudd etter 31. august 1845, da Livrente- og Forsørgelsesanstalten af 1842 trådte i dens sted. Den siste enke som mottok utbetaling fra kassen, døde i 1921. Begge de foran nevnte enkekasser har brakt statskassen store tap.

En enkekasse for enker etter [[professor]]er ved [[Københavns Universitet]] ble opprettet i 1767 ved en frivillig overenskomst mellom de daværende ''professores consistoriales'', og vedtektene for samme oppnådde 5. juni samme år kongelig stadfestelse. De geistlige enkekasser har hatt stor betydning for prestestanden. Ved vedtekt 13. januar 1736 ble det opprettet en geistlig og verdslig enkekasse for [[Nørrejylland]], som imidlertid atter ble hevet ved lov 11. mars 1851, og den ene halvdel av dens overskydende midler ble fordelt mellom de for hvert av Nørrejyllands fire [[stift]]er opprettede geistlige enkekasser, således at det hver kasse tilfallende beløp ble bevart som en særskilt kapital, hvis rente årlig av stiftets generalforsamling ble utdelt som pensjonstillegg til de mest verdige og trengende enker etter geistlige i stiftet. Innenfor de enkelte stifter – også på [[Liste over danske øyer|øyene]] – bestod der dernest enkekasser, hvis inntekter bestod av de innskudd til hvilke stiftets prester var forpliktet, og de milde gaver som ble tillagt dem, samt visse [[Bot|bøter]] som administrativt kunne pålegges prestene. Hver enkekasse hadde sin kongelig stadfestede vedtekt med tildels avvikende regler om forpliktelsen til å inntre i samme, innskuddenes størrelse, kassenes styresmåte med videre. Av overskuddet av [[Lolland-Falsters Stift]]s enkekasse kunne det gis understøttelser til fattige, faderløse prestedøtre. I [[Århus Stift]] kunne det likeledes av enkekassen ydes understøttelser til fattige, foreldreløse prestebørn i stiftet.

Foruten enkekasse bestod det i de enkelte stifter hjelpeenkekasser, hvis formål var så vidt mulig å erstatte enkene det tap de måtte lide ved at det, når det på et prestegjeld fantes flere enn én enke, i henhold til [[Danske Lov]] dog kun skulle svares enkelt enkepensjon, som ble å dele imellom dem etter deres vilkår. Denne bestemmelse ble ikke opphevet ved loven om [[Folkekirken]]s presters lønningsforhold av 14. mars 1913. De geistlige enkekasser og hjelpeenkekasser var offentlige stiftelser, hvis midler fruktbargjordes som andre offentlige midler. Foruten de foran nevnte fantes det en stor mengde enkekasser for [[Selskap (jus)|selskaper]] og [[forening]]er og annet, hvis forhold var avhengige av de for hver især gjeldende lover og vedtekter.