Redigerer English Electric Canberra (avsnitt)

==Utvikling==
Petters konstruksjon passet til flyvåpenets spesifikasjon for en erstatning til [[de Havilland Mosquito|Havilland Mosquito]], så English Electric ga et tilbud og ble valgt for videre utvikling. I januar 1946 fikk English Electric en kontrakt på fire [[prototyp]]er. På grunn av forsinkelser med [[Rolls-Royce Avon|Avon-motoren]], ble tre prototyper i stedet utrustet med den svakere [[Rolls-Royce Nene]]. Det nye radarbombesiktet ble også forsinket, hvilket gjorde at flyet ble konstruert med en [[glass (materiale)|glassnese]] med optisk bombesikte og plass for et tredje besetningsmedlem. Tross dette så gjennomførte den første prototypen sin jomfruflyvning den 13. mai 1949. Allerede i mars hadde flyvåpenet lagt inn en bestilling på en første produksjonsserie på 132 fly. Det første serieproduserte flyet fløy 21. april 1950, og i mai 1951 ble det tatt i bruk i [[Royal Air Force]].

Da [[koreakrigen]] brøt ut, oppstod det et fornyet behov for moderne bombefly, noe som resulterte i en ny bestilling på ytterligere drøyt 400 fly. [[Avro]], [[Handley Page]] og [[Short Brothers]] var da underleverandører til English Electric i stedet for det motsatte.{{Klargjør|I stedet for det motsatte hva da?}} Også [[US Airforce|USAs flyvåpen]] ville ha Canberra for å erstatte sine foreldede [[Douglas A-26 Invader|B-26 Invader]]. De amerikanske flyene ble bygget på lisens av [[Glenn L. Martin Company]] og ble benevnt {{nowrap|'''B-57&nbsp;Canberra'''}}. Også i [[Australia]] ble Canberra bygget på lisens. Totalt ble det bygget 1 352 fly av ulike versjoner, hvorav 901 i [[Storbritannia]].