Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

=== Gammelengelsk (500–1150) ===
[[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|thumb|right|Det første manuskriptarket av diktet ''Beowulf''.]]
Den [[gammelengelsk]]e (eller angelsaksiske) perioden varte fra ca. år 500 til 1150, men en tradisjonslinje varte fram mot 1250.

Kandidater til den eldste bevarte gammelengelske teksten er [[Cædmon#C.C3.A6dmons_hymne|Cædmons hymne]], et ni-linjers [[Allitterasjon|alliterativt]] dikt til Guds ære, og runeinnskriftene ''Ruthwell Cross'' og ''Franks Casket''. Sistnevnte ble sannsynligvis skrevet ned i et nordengelsk kloster ikke lenge etter at angelsakserne var blitt kristnet, og viser en sterk interesse for å finne forbindelser mellom den hedenske fortiden og det kristne budskap.<ref group="Note">[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pe_mla/t/the_franks_casket.aspx Franks Casket på British Museum], besøkt 14.09.2009</ref>

''[[Drømmen om Kristi kors]]'' («The Dream of the Rood») er et eksempel på middelalderens drømmedikt (jfr. ''[[Draumkvedet]]''). Det er et kort, religiøst dikt fra rundt år 700, som beskriver korsfestelsen fra Kristi kors' synsvinkel, og vises som et symbol for en nattlig besøker.

[[Muntlig litteratur|Den muntlige tradisjonen]] var utbredt i den tidligste engelske kulturen, og de fleste litterære verker ble diktet med tanke på muntlig fremføring, eller var blitt fremført og fant sin form muntlig før de ble skrevet ned. [[Epikk|Episke]] dikt var meget populære, og mange, blant annet ''[[Beowulf]]'', har overlevd til i dag i den delen av angelsaksisk litteratur som lå ganske nært [[norrønt språk]].

{| class="toccolours" style="float: left; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
'''fisc'''  '''flod'''u a'''hof''' on '''fer'''genberig''

''warþ '''gas'''ric '''grorn''' þær he on '''greut''' gi'''swom'''
|-
| style="text-align: left;" | Disse linjene fra ''Franks Casket'' kan være det eldste bevarte eksemplet på angelsaksisk alliterativ poesi<ref group="Note">Betydningen er omdiskutert, men et forslag er:
: «fisken reiste flom på Åndeberget 
: Sorgfull svømte Sjelekongen mot skredet»</ref>
|}
Mange angelsaksiske vers som er blitt bevart nedskrevet i senere [[manuskript]]er er sannsynligvis en «mildere» tilpasning av eldre kontinentale [[skaldekvad|kvad]] eller [[Germanere|germanske]] krigsdikt. Da slike dikt kom til England, ble de overlevert muntlig fra en generasjon til den neste, og den stadige bruken av [[stavrim]], dvs rim på konsonanter, hjalp angelsakserne til å huske diktene. Slike rim er et kjennetegn ved [[germanske språk]], mens vokal- eller enderim er typiske for [[romanske språk]].

Den første skrevne litteraturen går tilbake til de tidlige [[Kristendom|kristne]] [[Kloster|klostrene]]. Disse ble grunnlagt av [[Augustin av Canterbury]] og hans disipler, og det er rimelig å tro at den var tilpasset behovene til kristne lesere. Det var alltid en følelse av en nærværende fare i fortellingene. Før eller senere vil alt komme til en slutt, slik Beowulf til slutt dør av sårene han fikk da han drepte dragen. Følelsen i ''Beowulf'' er at ingenting varer, at ungdom og glede vil bli til død og sorg, og tilpasset kristendommen kom denne følelsen til å dominere det framtidige engelske litterære landskapet.