Redigerer Engangsskip (avsnitt)

== Tømmerfrakt på saltvann ==   
[[Fil:The Columbus, Captn. Wm McKellar, was built at Quebec 1824 by Charles Wood, of Port Glasgow, (gives dimensions and with plan of hull) RMG PY0540.tiff|thumb|«Columbus» underveis over Atlanterhavet i 1824. Litografi fra National Maritime Museum, Greenwich, London.]]
Tømmerfrakt på kjøl mellom land har foregått i mange århundrer, blant annet da norsk tømmer ble eksportert til andre land som Nederland på spesialtilpassede skip som [[fløyt]]er som kunne frakte både planker og tømmer fra de norske utskipningshavnene langs kysten. På de meste utviklede delene av det europeiske kontinentet hadde avskogingen kommet så langt, at myndighetene var nødt til å verne om strategiske skogressurser for eget bruk, som krigsskipsbygging. Dermed måtte tømmer hentes inn fra annetsteds, et behov som ikke har minsket i moderne tid. Men i [[seilskutetiden]] fram til år 1900 hadde maritime stormakter som Storbritannia et kronisk behov for tømmer, og importerte dermed mye fra [[Østersjøen]]. [[Britisk Nord-Amerika]] som senere ble til [[Canada]] lå mye lengre unna med store intakte skoger, som ble tatt i bruk under [[Napoleonskrigene]] fra 1807, da adgangen til Østersjøen ikke lenger kunne garanteres etter det brøt ut krig mellom [[Danmark-Norge]] og Storbritannia.

Etter fredens ankomst fortsatte den nordamerikanske tømmereksporten til de britiske øyene, men den britiske [[Royal Navy]] mente tømmeret var ikke egnet for skipsbygging ettersom den lange fartstiden innbar danning av skadelig brun muld som kunne svekke tømmerstyrken. Det hadde vært en sterk tollbeskyttelse av nordamerikansk tømmer, og da den begynte å falle bort, ble baltisk og norsk tømmer på nytt importert til Storbritannia i 1824. Dette førte til en meget hektisk overgangstid da man ville eksportere så mye nordamerikansk tømmer som mulig så raskt og så billig som mulig, og ideen om å bruke engangsskip som skulle kunne krysse Atlanterhavet bare en gang og brytes opp ved endemålet, kom på bordet. Det måtte være så stort som mulig med stor drektighet for størst mulig last av tømmer i en enkelt overgang.

Det første skipet, «Columbus», ble sjøsatt den 28. juli 1824 fra slippen på Anse-du-Fort, øya Orleans ved byen Quebec, etter å ha blitt bygd av Charles Wood fra Port Glasgow. Wood hadde sørget for at konstruksjonen skulle kunne brytes opp og at skipstømmeret i skroget kunne gjenbrukes.<ref>[https://artsandculture.google.com/asset/model-of-the-construction-of-the-timber-ship-columbus-charles-wood/0AEyFH_fKQA3ZA Tverrsnitt av en modell]</ref> Dermed var det firemastede [[barkskip]]et flatbunnet og knapt elegant som seilskute, utover sine dimensjoner, som er oppgitt til 308 fot/93,8 m i kjøllengde, 52 fot/15,8 m i bredde og 30 fot/9,1 m høyde med registertonnasje på {{nowrap|3 700}} tonn og lastetonnasje på {{nowrap|7 500 tonn}}.<ref>Avtrykk fra 1824 hos Peter Winkworth Collection of Canadiana</ref> Med en last på {{nowrap|10 000}} tonn i tømmer ble «Columbus» tatt i slep av slepebåten «Hercules» og ført ut på åpent hav hvor det deretter seilte ut den 6. september. Kaptein William Mckellar grunnstøtte på Bersimis i St. Lawrence 9. september, men fortsatt videre og kom fram til reden [[The Downs]] ved kysten av [[Kent]]. Derfra ble «Columbus» ført inn til Blackwall Reach hvor lasten ble ført på land. Men skipseierne ville sende skipet tilbake til Canada mot skipsbyggerens råd. På utfarten forliset skipet som et totaltap på den engelske kanalen 17. mai 1825.<ref>[https://collections.rmg.co.uk/collections/objects/140487.html The Columbus, Captn. Wm McKellar, was built at Quebec 1824 by Charles Wood, of Port Glasgow, (gives dimensions and with plan of hull)]</ref>
[[Fil:"Baron Renfrew" 1825.jpg|thumb|left|«Baron of Renfrew», litografi fra Peter Winkworth Collection of Canadiana.]]
Suksessen med «Columbus» tross forliset som skyldes en feiltagelse, ble etterfulgt av sjøsettingen av «Baron of Renfrew» i juni 1825, men da viste det seg at selv om konstruksjonen forble den samme med rette sider, hadde det nye skipet blitt forstørret, slik at da man prøvde å sjøsette det for første gang, tok det fyr under glidingen på slippen. Dimensjonene har for ettertiden blitt oppgitt til 304 fot/92,65 meter i lengde, 61 fot/18,59 meter i bredde og 10,36 meter i høyde med en registertonnasje på {{nowrap|5 295}} tonn og lastetonnasje på {{nowrap|9 000 tonn}}.

Med kaptein Matthew Walker og en besetning på 25 mann seilte «Baron of Renfrew» ut på Atlanterhavet den 23. august 1825. I likhet med «Columbus» kom skipet fram til den europeiske atlanterhavkysten da det seilte inn i den engelske kanalen 21. oktober. Men det hadde oppstått lekkasje om bord på «Baron of Renbow» som etter hvert tok inn mer og mer vann, og ble vasstrukkent som et resultat.

Det firemastede barkskipet grunnstøtte deretter på Goodwin Sands ved Long Sound Head. Kapteinen valgte da å forlate skipet og overlot bergingen til to slepebåter som kom til assistanse. Under forliset ble skipet brutt inn i tre stykker som etter hvert kom i drift med havstrømmene, og endte på strendene ved Calais den 24. oktober.<ref>[http://www.theshipslist.com/pictures/baronrenfrew1825.shtml Baron Renfrew Timber Ship (Timber Drogher) 1825]</ref> Man kunne ennå berge tømmeret så overgangen var ikke mislykket. De to skipene som beskrives som «rafts» ([[flåte]]r) i sin samtid, og vakte oppsikt med sin uvanlige konstruksjon og størrelse, med baugespydet var «Baron of Renfrew» 363 fot/110,8 meter lang. Men de var et engangsforsøk ettersom det ikke lenger var lønnsomt med å frakte tømmer fra Nord-Amerika til Storbritannia.

Etter tapet av de to engangsskipene i året 1825 hadde ikke bare det britiske tømmermarkedet endret seg da man reorienterte seg mot balterkysten på nytt. Det hadde også oppstått interesse blant de britiske myndighetspersonene omkring ''[[laissez-faire]]'' som alternativ til [[merkantilisme]]. Dette sluttet med aksept av frihandelsprinsippet i 1840, som blant annet så opphevelsen av [[navigasjonsakten]] i 1849. Da hadde britene for lengst begynte med å søke utenlandsk tømmer så langt vekk som [[Burma]].