Redigerer Enerhaugen (avsnitt)

==1800-tallet==
Folketellingen i 1801 registrerte 43 mennesker som bodde på eller nær Enerhaugen (22 bodde på selve haugen, 21 var bosatt rundt). Den gang tilhørte området husmannsplassen Ulvebråten som lå under [[Oslo ladegård]].

Ladegården solgte så Ulvebråten til lensmann Barthold Nicolai Knoph i 1811. Knoph delte opp den tidligere husmannsplassen i tre parseller og solgte stykket som i dag er Enerhaugen til spekulant Knud Olsen.

I 1815 ble området kjøpt av byens rikeste mann på den tiden, Jørgen Young. Han stykket opp Enerhaugen i over 70 parseller og på få år vokste det frem en hel forstad. Her fant arbeidsfolk rimelig byggegrunn og mulighet for å bygge enkle hus i [[treverk]] – utenfor byen med dens [[murtvang]]. I 1842 var det registrert over 1 200 mennesker som hadde bosatt seg her. Bebyggelsen bestod av enetasjes og halvannenetasjes laftede hus eller hus i utmurt bindingsverk.

Norges første [[arbeidersamfunn]], «[[Samfundet på Enerhaugen]]», ble stiftet i 1850.<ref>{{Kilde www|url =http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a12.html|tittel =Arbeidersamfunn|besøksdato =2007-06-06|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =NorgesLexi|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20071008160955/http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a12.html|arkivdato =2007-10-08|sitat =|url-status = død}}</ref>

Det var dårlige kår på Enerhaugen, og koleraepidemiene rundt 1850 rammet områdene øst for Akerselva hardt på grunn av trange boliger, dårlig vanntilførsel og dårlig hygiene.

Etter kolerautbruddene ble en rekke fattige områder øst for [[Akerselva]] i [[Aker kommune]] innlemmet i [[Christiania]] by i [[1859]], blant dem [[Grønland]] med Enerhaugen. Byen iverksatte tiltak for å gi de nye bydelene bedre kommunale tjenester og bedre hygiene. I Grønlandsleiret, rett under Enerhaugen, bygget kommunen skole, kirke og brannstasjon i 1860-årene. På Enerhaugen ble nye hus bygget, vannposter ble opprettet og de smale, krokete gatene ble gjort farbare. Enerhaugen fikk sitt [[offentlige bad]] på slutten av 1800-tallet.

Nye Grønland skole ble bygget på Enerhaugen i 1867.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t19901.htm
 |tittel = Osloskolens historie fra 1700-tallet til vårt århundre
 |besøksdato = 2007-06-06
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Oslo kommune, Byarkivet
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>