Redigerer Energikilde (avsnitt)

== Energityper ==

En energikilde er vanligvis del av et [[lukket system]], der et element avgir energi ved omdannelse fra en annen energiform. Imidlertid kan systemet også være del av et åpent system. Illustrerende for dette kan være energi fra [[solen]], som med sin [[Kjernefysisk fusjon|kjernefysiske fusjon]] er den «viktigste» energikilden for [[jorden]] og som avgir sin energi i form av [[stråling]].

Alt stoff i den materielle verden eksisterer i former som kan konverteres til nyttbar energi og er ressurser som samfunnet kan bruke til å skaffe energi for å produsere blant annet varme, lys og [[Bevegelse (fysikk)|bevegelse]]. Energikilder kan deles inn i følgende grupper etter sine egenskaper:

* Primære, som finnes i naturen; noen eksempler er [[Vindkraft|vind]], [[vannkraft|vann]], [[solenergi|sol]], [[ved]], kull, olje og [[kjernekraft]]. 
* Sekundære, som hentes fra primære energikilder, som for eksempel [[elektrisitet]] og gass skapt ved industrielle prosesser.

Klassifisert i henhold til energireserver fra energikilders grad av fornybarhet: 
* Fornybar: Når energikilden som brukes fritt regenereres, og det finnes praktisk talt ubegrensede reserver. Et eksempel er solenergi, som er energi fra solen, eller vind brukt som en energiressurs. Fornybare energiformer er: 
** Opprinnelig solenergi
** Vind (atmosfæriske strømninger) 
** [[Geotermisk energi]]
** Oseanisk [[tidevannskraft]]
** Vannkraft
** Naturlig [[bioenergi]] som papir og tre
** Dyr brukt som [[trekkdyr]], eller stoffer fra dyr som voks og fett
* Ikke-fornybare: De som kommer fra energi fra begrensede kilder på jorden, og derfor vil brukes opp. De ikke-fornybare energikilder omfatter: 
** Fossile kilder: [[petroleum]], naturgass og kull 
** Opprinnelige [[mineral]]er/kjemiske stoffer: [[uran]], [[skifergass]]

Eksempelvis er skifergass en sekundær ikke-fornybar energikilde, mens vindkraft er en primær fornybar energikilde. Figuren over viser verdens fornybare og ikke-fornybare energikilder.

Kjemikeren [[Antoine Lavoisier]] oppdaget prinsippet om [[massens bevarelse]], som også gjelder for energikilder, nemlig at ingenting blir skapt ved frigjørelse av energi. Dermed er energiproduksjon egentlig bare en transformasjon av energiformer som uansett har sin opprinnelse i universet. I tillegg til loven om massens bevaring, er det også i naturen en kobling mellom [[Masseenergiloven|masse og energi]], som fysikeren [[Albert Einstein]] oppdaget. I et [[kjernekraftverk]] utnyttes denne sammenhengen i praksis.

For eksempel blir en sykkeldynamo drevet av [[kinetisk energi]] (bevegelsesenergi) fra bevegelse som syklisten skaper og omdannet til elektrisk energi via [[Elektromagnetisk induksjon|induksjon]]. Den elektriske energien blir overført til glødetråden i [[Glødelampe|lyspæren]] i lykten, hvor den kraftige oppvarmingen fører til avgivelse av varme og lys ([[elektromagnetisk stråling]]). Den kinetiske energien som syklisten bidrar til er i seg selv biokjemisk energi som utvikles i kroppens [[Adenosintrifosfat|muskelceller]]. Denne energien er igjen transformasjon av [[kjemisk energi]] i [[Karbohydrat|sukkerarter]] som er syntetisert av planter som har vokst ved hjelp av energi fra solen (elektromagnetisk stråling). (Prosessen er noe mer komplisert om syklisten ikke er vegetarianer. Spiser syklisten mat som er rik på [[protein]]er og animalsk [[fett]], representerer dette energi fra dyr som fra før har spist plantemateriale, eventuelt andre dyr.) Sollyset er igjen transformasjon av atomenergi produsert ved fusjon av [[hydrogen]]atomer. Og som nevnt over er dette igjen overgang fra materie til energi.