Redigerer Enebakk kirke (avsnitt)

== Kirkens historie ==
Den første kirken i Enebakk var bygget i tre på et jorde syd for husene på Krogsbøl gård.

Den neste kirken – denne – ble bygget i stein, og det gikk med 1&nbsp;000 kubikkmeter stein til bygging av kor og skip. Veggene er over 2 [[alen]] tykke, skipet 30 alen langt og 20 alen bredt, og veggene 12 alen høye. Koret skulle være 9 alen begge veier og 9 alen høyt. (En alen var 62,3&nbsp;cm). Mye av bygningssteinen ble tatt ut av åsen 700 m nordvest for kirken. Bygging med stein og kalkmørtel var ukjent i Norge på denne tiden. Denne byggemåten kom til landet med [[kristendommen]], og det var bare kirker, klostre, bispegårder og kongens hus som ble bygget slik de første årene. Kalk til bindemiddel måtte brytes ut, brennes og leskes i opptil syv år. Den var av god kvalitet; størknet sakte, men ble hard som stein. Fundamentet ble gravd 1,5 m ned i bakken og var 1,5 ganger så bred som muren over bakkenivå. Yttersteinene var store og jevne, mens i midten av muren la de småstein og mørtel.

Det ble brukt kalkstein til hjørner og rundt portalene. Den var lettere å forme til slette flater og mønster. Denne steinen kom trolig fra [[Oslo]]-området. De kunne bare bygge i sommerhalvåret, og da skal det ha vært 3-4 murerlag med 5-6 mann på hvert lag. Med alt som skulle gjøres må det til daglig ha vært ca. 35 mann og 2-3 hester på byggeplassen.

Kirken hadde jordgulv. Alterbordet av kalkstein lå på en muret sokkel av gråstein ved østveggen i koret. Døpefonten av kleberstein sto lengst vest i skipet, trolig til høyre for inngangsdøren når man kommer inn i kirken. På forskjellige steder på veggene var det malt solkors som var et fruktbarhetssymbol.

Enebakk kirke ble viet til [[St. Bottolf]] på [[Gregor I den store|pave Gregor]]s dag, [[Gregorsmesse]] den [[12. mars]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://enebakk-historielag.no/publikasjoner/hvor-gammel-er-enebakk-kirke-av-knut-grinde/|tittel=HVOR GAMMEL ER ENEBAKK KIRKE? av Knut Grinde – Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-11|språk=nb-NO}}</ref> I biskop Øysteins «Rødebok» fra [[1393]] ble hendelsen nevnt, og kirken kalt «Ignebakka kirkia». I 1104 var det 500 år siden pave Gregor døde. Det var da en så stor festdag at det er rimelig å tro at dette er årstallet for innvielsen av kirken. Enebakk kirke kan altså være innviet 12. mars [[1104]].<ref name=":0" />

Tårnet ble satt opp rundt 1200. Det var antakelig murt opp høyere enn mønet på skipet, og var dekket av et firesidet skråtak. Ved inngangsdøren i tårnfoten er det et lite hull i muren på venstre side. Dette er Norges eldste «postkasse». Meddelelser (senere budstikker) fra konge og biskop ble lagt her av budbringeren. Senere ble så brevene lest opp av presten fra prekestolen, eller fra kirkebakken etter gudstjenesten.

I sydveggen i våpenhuset er det et lite firkantet rom i muren. Her var det i katolsk tid utformet et alter. Hit kunne allmuen gå når det ikke var tjeneste i kirken. I katolske kirker er det vanlig med flere små altere. Slik var det også her i katolsk tid.

===Kirken ca. 1500===
Omkring 1500 var kirken i en elendig forfatning: Øverste del av tårnet og østgavelen var falt ned. I murene var det sprekker, og taket var dårlig. Tiden etter [[svartedauden]] i [[1349]]&ndash;[[1350]] var preget av nedgang. Bare tredjeparten av befolkningen overlevde katastrofen. Det var små midler til vedlikehold av kirken. Anmodning om hjelp ble sendt til øverste myndighet. Til og med avlatsbrev ble solgt, inntil forbudet kom ved [[reformasjonen]] i [[1536]]. 	

Man fikk etter hvert inn penger, og omfattende reparasjoner ble foretatt.Kirkebygget fikk i store trekk det utseende det har i dag. Østgavlen over skipet ble murt opp igjen med rød murstein. Sprekkene i murene ble utbedret. Nytt tak ble lagt på over hele kirken. Hele taket ble dekket av trefliser, deretter tjærebredd. Hver flis var omtrent 50&nbsp;cm lang, 10&nbsp;cm bred og spisset i den ene enden som skulle være ned. Flisene var satt sammen med trenagler, og det må ha gått med rundt 40 000 fliser, som alle er spikket til med øks.

På nordsiden av koret ble det satt opp et sakristi. Det har samme lengde som koret, men litt smalere. Opprinnelig var det to vinduer i sakristiet, et mot nord og ett mot øst. Men senere er østvinduet blitt utvidet og dør satt inn. Fordi sakristiet ble brukt til oppbevaring av verdisaker, ble døren laget av mindre plater av jern og forsynt med en kraftig lås. Jernet ble laget av myrmalm.

Kirkens tak fikk blytekking før 1600. Blyplatene ble støpt i treformer foret med sand. Blyplatene var store (ca. 250 x 47&nbsp;cm) og tunge (ca. 120&nbsp;kg), og hadde lett for å sige og skape lekkasje. I [[1787]] ble taket lagt om med blå, glassert, hollandsk stein.

Toppen av tårnet ble ikke murt opp igjen. I stedet ble taket over skipet forlenget og ført over tårnet i samme høyde. Over taket ble det bygget et firkantet klokkehus, og over det et høyt tårn. Stokker i tårnet er datert til [[1551]]. Det er det eldste tretårn på en steinkirke i Norge. Det er mulig at tårnet har fått omtrent den form som det har i dag, men klokkehuset hadde fire små hjørnetårn.

Siden var det flere ganger omfattende reparasjoner, og de fire hjørnetårnene ble tatt vekk. Murene måtte også repareres, blant annet med store jernanker som ennå kan sees i tårnets vestmur.

=== Klokker ===
I tårnhuset henger nå tre klokker, en stor i midten og en mindre på hver side. Den største klokken er fra middelalderen merket med et solkors. Trolig ble den anskaffet da tårnet ble murt opp. Den søndre klokken er fra [[1682]] med krusifiks og [[Christian V]]s monogram og innskrift med blant annet innskriften: «Alene Gud æren. Til Guds ære meg støpte Fridrich Meyer».
 
[[17. mars]] [[1716]] var det en svensk avdeling av [[Karl XII]]s soldater som tok med seg den store klokken. Men norske dragoner nådde dem igjen og fikk klokken tilbake på plass.

Den tredje klokken ble kjøpt av kommunen på auksjon på [[Vestby]], muligens i 1836, hvor den hadde vært gårdsklokke. Den skulle brukes til begravelser av «fattige, lægdslemmer og husmænd – uten betaling».

Under restaureringen i 1966 ble blikkplatene på tårnet tatt av og erstattet med kobberplater. Klokkehuset ble igjen malt svart med hvite hjørnekasser, og hvite [[glugge]]r.

=== Etter 1800 ===
Kirka var «[[valgkirke]]» og ble ble brukt som valglokale under valget til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814.

På toppen av tårnet er det en kule og spir med hane og en fløy (jernvimpel) med årstallet [[1885]]. Høyden fra bakke til toppen av spiret er 32 meter; omtrent det samme som kirkens totale lengde.

I [[1884]] ble tårnet panelt og malt svart, i [[1890]] ble det malt hvitt. Under restaureringen i 1966 ble tårnet igjen malt svart med hvite hjørnekasser, men nå også med hvite glugger.

I 1966-1967 var den siste store restaureringen av kirken. Da ble gulvene tatt opp. Jordgulvet ligger ca. 70&nbsp;cm under nåværende tregulv. Midt i skipet var en fordypning etter en grav. Man fant også noen mynter, en rest etter blytaket og løse steiner.

I [[1974]] var det innbrudd i kirken, og en rekke gjenstander ble stjålet. Følgende sølvgjenstander ble stjålet: en oblateske som var fra [[1710]], kalk og disk, 24 [[særkalker]], to små lysestaker og to små krukker.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble kirken valgt til Enebakk kommunes [[tusenårssted]].