Redigerer
Encellet organisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Systematikk== Fra encellede [[stamart]]er har flere ganger uavhengig av hverandre oppstått [[flercellethet|flercellede organismer]] og [[koloniorganismer]]. De encellede organismene utgjør derved ikke noen [[fylogenetikk|fylogenetisk]] helhet, men er en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|sammenfatning]] av alle organismer som ikke er flercellet. Både [[arkebakterier]] og [[bakterier]] regnes til de encellede organismene, og svært mange [[eukaryoter]] encellede. Forsøk på å [[Biologisk systematikk|systematisere]] slike organismer har vært mange, og har alle måtte balansere mellom kravet og praktisk inndeling, fylogenetikk og den til enhver tid tilgjengelige kunnskap. Både eucaryotenes og bakterienes stamtrær er store og uoversiktlige, og det finnes per i dag ingen enighet om hva som er den beste måten å dele inn organismene på. I den tradisjonelle systematikken finner man mange forsøk på å sammenfatte alle eller noen encellede organismer til systematiske enheter: * «'''[[Protista]]'''» ble innført av [[Ernst Haeckel]] for å betegne alle organismer som verken er [[dyr]] eller [[planter]]. Ifølge dagens forståelse ville dette inkludere både bakterier, arkebakterier og svært mange eukaryote grupper. I eldre tid ble imidlertid bakteriene og encellede [[alge]]r regnet til plantene. I klassisk systematikk har protista status som et av seks [[Rike (biologi)|Riker]]. [[Tang (alge)|Tang]] og andre alger er [[koloniorganismer]] og regnes til Protistene. For å skille denne bruken av ordet fra Haeckels, brukes ofte «Protoctista» (se under). * «'''[[Protoctista]]'''» blir brukt for de [[Eukaryoter|eukaryote organismene]] som verken er [[Dyr#Flercellede dyr|flercellede dyr]], [[landplanter]] eller [[sopper|flercellede sopper]]. Denne [[definisjon]]en er riktignok entydig, men er som «Protista» [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]]. Grunnen er bl.a. at både sopp, dyr og planter stammer fra encellede organismer. [[Krageflagellater]] er [[Dyreriket]]s nærmeste [[Slektskap (evolusjon)|slektninger]], [[grønne alger]] er [[landplanter|Planterikets]] nærmeste slektninger og [[mikrosporidier]] er [[sopp]]enes søstergruppe. Dessuten omfatter «Protoctista» mange grupper som overhode ikke er encellede i streng forstand, som [[brunalger|brun-]] eller [[rødalger]] som er [[koloniorganismer]]. * «'''[[Protozo]]a'''» har lenge betegnet encellede dyr. Men mens flercellede dyr utgjør en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig gruppe]], gjelder dette ikke for encellede dyr. Blant encellede organismer er skillet mellom planter og dyr veldig uskarp, og går delvis tvers gjennom nært beslektede former. * «'''[[prokaryoter|Prokaryota]]'''» eller «'''Monera'''» er [[bakterier]] i vid forstand, og sammenfatter [[arkebakterier]] og [[bakterier|ekte bakterier]]. Også denne grupperingen kan sees på som [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]] fordi [[Eukaryoter|Eukaryotene]] er dannet gjennom flere runder med [[endosymbiose]] mllom en arkebakterie (vert) og enkte bakterier (endosymbiont).<ref name=":1">{{Cite journal |last=Cornish-Bowden |first=Athel |title=Lynn Margulis and the origin of the eukaryotes |journal=[[Journal of Theoretical Biology]] |series=The origin of mitosing cells: 50th anniversary of a classic paper by Lynn Sagan (Margulis) |date=7. desember 2017 |volume=434 |page=1 |doi=10.1016/j.jtbi.2017.09.027 |pmid=28992902 |bibcode=2017JThBi.434....1C |url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022519317304459 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon