Redigerer Emma av Normandie (avsnitt)

=== Ekteskapet med Æthelred II ===
[[Fil:Aethelred II gold mancus 1003 1006.jpg|thumb|Gullmynt (''mancus'') med Æthelred i rustning, 1003–1006.]]
Emma av Normandie ble født en gang mellom 980 og 990, kanskje nærmere 988. Hun var den eldste av kanskje ni barn til hertug [[Rikard I av Normandie]] og hans andre hustru [[Gunnora av Normandie|Gunnora]]. Moren Gunnora, som kanskje var av dansk opprinnelse, styrte som regent for sin sønn [[Rikard II av Normandie]] da han som mindreårig ble [[hertug av Normandie]] i 996 som følge av sin fars død.<ref name="Panton_188">Panton, James (2011): [https://books.google.no/books?id=BiyyueBTpaMC&pg=PA188&dq=gunnora+of+normandy+%2B+danish&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjTuMmh05XYAhUpYJoKHduHDY4Q6AEIPDAH#v=onepage&q=gunnora%20of%20normandy%20%2B%20danish&f=false ''Historical Dictionary of the British Monarchy''], Scarecrow Press, s. 188</ref>

England var plaget av stadig økende angrep av nordboere fra Norge og særlig Danmark som angrep landet som vikinger. Mange av disse søkte frihavn i Normandie og overvintret der for nye angrep mot engelsk jord om våren. I et forsøk på å pasifisere Normandie og forhindre nordboerne frihavn, allierte den engelske kongen [[Æthelred II av England|Æthelred II]] seg med hertugen av Normandie og forseglet alliansen ved å inngå ekteskap med hertugens søster Emma.<ref>Howard, Ian (2008): ''Harthacnut: The last Danish King of England'', The History Press, s. 10.</ref> Æthelreds første hustru [[Ælfgifu av York]], som han fikk muligens hele 11 barn med, hadde dødd i 1002, og han var derfor fri til å gifte seg på nytt.

Emma var rundt 14 år da hun i 1002 ble seilt over [[den engelske kanal]] for å bli gift med kong Æthelred II som da var rundt 36 år. Ved deres ekteskap ble Emma gitt det [[angelsaksisk]]e navnet Ælfgifu, det samme navnet som forgjengeren, og som ble benyttet i formelle og offisielle saker, og ble dronning av England. De ble gift våren 1002 ved Canterbury og, uvanlig for angelsaksisk dronning, ble hun kronet.<ref name=" Norton">Norton, Elizabeth (15. januar 2013 ): [http://elizabethnortonhistorian.blogspot.no/2013/01/emma-of-normandy.html «Emma of Normandy»]</ref> I henhold til både normannisk som angelsaksiske kilder ble Emma beskrevet som vakker og intelligent.<ref>Lawrance, Hannah (1843): [https://books.google.no/books?id=MmMBAAAAQAAJ&pg=PA152&dq=gunnora+of+normandy+%2B+danish&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjTuMmh05XYAhUpYJoKHduHDY4Q6AEIMjAF#v=onepage&q=gunnora%20of%20normandy%20%2B%20danish&f=false ''The History of Woman in England, and Her Influence on Society and Literature, from the Earliest Period''], bind 1, London: Henry Colburn, s. 141</ref> Hun mottok eiendommer som sine egne i [[Winchester]], [[Rutland]], [[Devon]]shire, [[Suffolk]], og [[Oxfordshire]], foruten også byen [[Exeter]].<ref name="Honeycutt_41">Honeycutt (2003), s. 41</ref>

Hun fødte en sønn omtrentlig året etter, ca. 1003, [[Edvard Bekjenneren|Edvard]]. Deretter fødte hun en datter i 1004, som fikk det angelsaksiske navnet Godgifu, men var også kjent som Goda. I 1005 fødte hun enda en sønn, Alfred. Hun var basert på sin egen eiendom i Winchester. Foruten ansvaret for oppfostringen av sine egne barn, fikk antagelig også ansvaret for sin stedøtre. Emma opptrer sjelden i kildene under Æthelreds styre, og med den store aldersforskjellen mellom henne og ektemannen var det vanskelig for henne å etablere seg politisk. Hun sto oppført som vitne på en del av Æthelreds [[charter]]e, noe som ikke var tilfelle med hans første hustru, men i det store og hele hadde en ubetydelig offentlig rolle.<ref name=" Norton"/>

I 1002 hadde Æthelred beordret en massakre av alle danske menn i England. Det ble gjennomført den 13. november på sankt Brictius av Tours’ dag. En av de som ble drept var Gunhild, søster av kong [[Svein Tjugeskjegg]], som brant inne da hun og familien flyktet inn i en kirke i Oxford.<ref>Cavendish, Richard (11. november 2002): [http://www.historytoday.com/richard-cavendish/st-brice’s-day-massacre «King Æthelred ordered the massacre of Danes in England on November 13th, 1002.»], ''History Today''</ref> Allerede året etter kom Svein Tjugeskjeggs reaksjon på søsterens død. Historikerne er generelt enig om at massakrene var en politisk handling som provoserte den danske kongen til å invadere England i 1003.<ref>Stenton, Frank (1971): ''Anglo-Saxon England'', Oxford, 3. utg., s. 380</ref> Emma ble oppfattet i England for å ha hatt danske sympatier. I 1003 nedtegnet ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' at byen [[Exeter]] ble ødelagt ved forræderi fra Emmas normanniske [[reeve]] som hjalp danskene å få tilgang til byen.<ref name=" Norton"/><ref>[http://mcllibrary.org/Anglo/part3.html ''The Anglo-Saxon Chronicle Part 3: A.D. 920 – 1014''] {{Wayback|url=http://mcllibrary.org/Anglo/part3.html |date=20171213073816 }}. Sitat: «A.D. 1003. This year was Exeter demolished, through the French churl Hugh, whom the lady had appointed her steward there. And the army destroyed the town withal, and took there much spoil.»</ref> I hvilken grad Emma skulle ha vært ansvarlig er vanskelig å fastslå, eller hvilken interesse hun skulle ha i å få sin egen by ødelagt.<ref name="Intriguing">[http://www.intriguing-history.com/emma-of-normandy/ «Emma of Normandy, twice Queen of England»] {{Wayback|url=http://www.intriguing-history.com/emma-of-normandy/ |date=20171220050253 }}, ''Intriguing History''</ref>

Svein drev krigføring i [[Wessex]] og [[East Anglia]] i 1003-1004, men en [[hungersnød]] som rådde i hele Vest-Europa i 1005<ref>Tombs, Robert (2015): ''The English and Their History'', Penguin, s. 38</ref> tvang ham tilbake til Danmark. Nye angrep skjedde i 1006-1007, og i årene 1009-1012 ledet [[Torkjell Høge]] en invasjon inn i England. Svein utnyttet den uro som disse angrepene forsaket, og i 1013 ledet han personlig sine styrker i invasjon i fullskala med den hensikt å gjøre seg selv til konge av England.<ref>Blair, Peter Hunter (2003): ''An Introduction to Anglo-Saxon England'', 3. utg., Cambridge University Press, ISBN 0-521-53777-0, s. 98.</ref> Situasjonen var kritisk og Emma ble sendt i trygghet i Normandie sammen med sine barn. Æthelred trakk seg ut fra London og til [[Isle of Wight]], men ikke lenge etter ga han opp og søkte tilflukt hos sin svoger i Normandie.<ref>[http://mcllibrary.org/Anglo/part3.html ''The Anglo-Saxon Chronicle Part 3: A.D. 920 – 1014''] {{Wayback|url=http://mcllibrary.org/Anglo/part3.html |date=20171213073816 }}. Sitat: «Then went the king from the fleet, about midwinter, to the Isle of Wight; and there abode for the season; after which he went over sea to Richard…»</ref> På juledagen 1013 ble Svein Tjugeskjegg erklært som konge av England.

Sveins herredømme ble kortvarig. Basert i [[Gainsborough]] i [[Lincolnshire]] døde han brått den [[3. februar]] [[1014]] etter å ha vært konge i fem uker. Hans lik ble sendt til Danmark, og mannskapet på den danske flåten i elven [[Trent (England)|Trent]] sverget troskap til Sveins sønn [[Knut den mektige|Knut]], men den engelske adelen aksepterte ikke Knut som nye konge. Først sendte de en delegasjon til Normandie for å forhandle betingelser ved å gjeninnsette Æthelred som konge. Budet fra stormennene var at «ingen herre var dem kjærere enn deres naturlige herre, hvis han ville styre dem mer rettferdig enn hva han hadde gjort før.»<ref>Skaaning (2010), s. 11</ref> Æthelred var villig til gå med på reformer og tilgi alt som var blitt sagt og gjort mot ham i det foregående styret. At denne avtalen ble inngått og at Æthelred kom tilbake, fraktet på skipet til nordmannen [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]], kan indikere at mange av de engelske stormennene hadde underkastet seg Svein ettersom det var stor mistillit til Æthelred og hans politikk.<ref>Stenton (1971), s. 384–386.</ref> Straks Æthelred og Emma var tilbake i England, ble det klart at den aldrende og syke Æthelred ikke aktet å komme med innrømmelser. Emmas ekteskap endte da han døde stille i London den [[23. april]] [[1016]] med Emma ved sin side.