Redigerer Emma Matthiasen (avsnitt)

== Kunstnerisk virksomhet ==
Hun var utdannet i ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] og [[Statens kunstakademi|Kunstakademiet]] i Kristiania. Deretter studerte hun videre i København under [[Einar Utzon-Frank|Einar Utzon Frank]] fra 1919 til 1927.<ref name=":1" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608092|tittel=Galleri Fredrikstad: skulpturer og minnesmerker|etternavn=Amtrup|fornavn=Aage|dato=|utgiver=Fredrikstad kommune|år=1987|isbn=|utgivelsessted=Fredrikstad|side=|sider=80-81|kapittel=|sitat=}}</ref>  Utzon-Frank hadde i denne perioden to andre norske elever, henholdsvis [[Anne Grimdalen]] og [[Asbjørg Borgfelt]].<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506048|tittel=Norges kunsthistorie|etternavn=Berg|fornavn=Knut 1925-2007|dato=1983|utgiver=Gyldendal|år=|isbn=8205122709|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=298-299|kapittel=Bind 6: Mellomkrigstid|sitat=}}</ref>

Emma Matthiasen debuterte som kunstner i 1920 på [[Charlottenborg Forårsudstilling]] i København.<ref name=":2" /> I 1921 debuterte hun på den norske Høstutstillingen.<ref name=":4" /> I 1922 laget hun en portrettbyste av forfatteren [[Gunnar Larsen]] som ble innkjøpt av [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] i Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072408088|tittel=Gyldendals konversasjonsleksikon|etternavn=Schieldrop|fornavn=Edgar B.|dato=1935|utgiver=Gyldendal|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Matthiasen, Emma Christine|sitat=}}</ref> I 1927 ble gutteportrettet ''Hans Jacob'' støpt i bronse; bysten ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. To år senere laget hun et bronseportrett av [[Else Lorentzen]] som Nasjonalgalleriet kjøpte inn for midler fra Benneches legat.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091200041|tittel=Norsk skulptur: katalog|etternavn=Guleng|fornavn=Mai Britt|etternavn2=Lange|fornavn2=Marit|etternavn3=Lathion|fornavn3=Jacques|dato=|utgiver=Nasjonalgalleriet|år=1997|isbn=8290744455|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=117-120|kapittel=|sitat=}}</ref> I verket ''Norsk kunsthistorie'' (Gyldendal, 1983) fremheves portrettet av Else Lorentzen:<blockquote>''„«Else Lorentzen» (1929) er med sin utsøkte materialbehandling og detaljering et klassisk, for ikke å si klassistisk, toppstykke innenfor norsk portrettkunst.“''<ref name=":6" /></blockquote>I [[Norge under andre verdenskrig|krigsårene 1940–45]] oppholdt hun seg på nytt i Danmark. Hun foretok også kortere studiereiser til [[Italia]] og [[Hellas]] 1924, 1925 og 1926. I 1950 besøkte hun [[Paris]]. Hun var periodevis bosatt i Danmark frem til hun døde i 1975.<ref name=":1" />

Matthiasen ble en anerkjent kunstner som fikk en rekke offentlige og private utsmykningsoppdrag. Hun modellerte en bronsemedalje som markerte geologen [[W.C. Brøgger|Waldemar Christopher Brøgger]]s 80-årsdag i 1931.<ref>{{Kilde avis|tittel=Waldemar Christopher Brøgger – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Waldemar_Christopher_Br%C3%B8gger|besøksdato=2017-08-12|språk=no}}</ref>  Hun var en av kunstnerne som ble utvalgt til utsmykningsoppdrag i det nye rådhuset i en konkurranse som ble gjennomført i 1937-1938. I 1945 ble Matthiasens byste av arkitekt [[Arnstein Arneberg]] avduket i [[Oslo rådhus]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Arnstein Arneberg – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg|besøksdato=2017-08-12|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348013|tittel=Rådhuset i Oslo: fører gjennom bygningen|etternavn=|fornavn=|dato=1952|utgiver=s.n.|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=12|kapittel=|sitat=}}</ref> Senere fikk hun i oppdrag å utforme 17 små [[Relieff|relieffer]] i [[bronse]] til [[Himling|himlingen]] på Rådhusets søndre balkong. Disse relieffene var på plass i 1950, og forestiller havfruer, havmenn, fugl og fisker.<ref>{{Kilde www|url=http://kio.emuseum.com/view/objects/asitem/People@1873/0;jsessionid=54055BB52405A5C991296C353944D7D8?t:state:flow=0b0f6f10-4ae9-471a-b5cd-31e9ba99f877|tittel=eMuseum|besøksdato=2017-08-12|forfattere=|dato=|verk=kio.emuseum.com|forlag=|sitat=Etter å ha vært blant de innkjøpte i konkurransen i 1937-38 om utsmykking av Oslo rådhus fikk Matthiasen i oppdrag å utføre 17 mindre bronsefigurer til feltene under himlingen på sørfasadens balkong. Arbeidene framstår nærmest som relieffer og består av flere replikker av motivene havfrue, havmann, flyndre, torsk og flyvende gås. I 1945 utførte Matthiasen for øvrig bronseportrettet av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg (1882–1961) til plassering inne i bygningens såkalt lange galleri, til venstre for inngangen til Rådhushallen.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170813060944/http://kio.emuseum.com/view/objects/asitem/People%401873/0%3Bjsessionid%3D54055BB52405A5C991296C353944D7D8?t%3Astate%3Aflow=0b0f6f10-4ae9-471a-b5cd-31e9ba99f877|arkivdato=2017-08-13}}</ref> Da myntforskeren [[Hans Holst]] fylte 60 år i 1951 ble det laget en medalje i bronse med portrett modellert av Matthiasen, og gravert og preget av [[Øivind Hansen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hans Holst – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Hans_Holst|besøksdato=2017-08-12|språk=no}}</ref> Både medaljen som markerte Holsts jubileum og en medalje med portrett av professor [[Gunnar Rudberg]] fra 1930 ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo i 1951.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091200041|tittel=Norsk skulptur: katalog|etternavn=Guleng|fornavn=Mai Britt|etternavn2=Lange|fornavn2=Marit|etternavn3=Lathion|fornavn3=Jacques|dato=|utgiver=Nasjonalgalleriet|år=1997|isbn=8290744455|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=117-120|kapittel=|sitat=}}</ref>

Matthiasens byste av [[Elias Kræmmer]] (Anthon B.Nilsen) ble avduket i Svelvik i 1955 i forbindelse med hundreårsjubileet for hans fødsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremmer, Høyremann og forfatter|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/kremmer-hoyremann-og-forfatter-1.291137|besøksdato=2017-08-12|etternavn=|fornavn=|dato=2014-10-06|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

I 1955 ble Matthiasens portrett av politikeren [[Aldor Ingebrigtsen]] (1888-1952) avduket i [[Televerket (Norge)|Televerkets]] bygg i [[Tromsø]]. To år senere ble hennes monument over Ingebrigtsen reist på hans gravsted på [[Tromsø]] gravlund; dette arbeidet var et bestillingsverk for Nord-Troms Arbeiderparti.<ref>{{Kilde avis|tittel=Aldor Ingebrigtsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Aldor_Ingebrigtsen|besøksdato=2017-08-12|språk=no}}</ref> I [[Kunståret 1960|1960]] ble hennes minnesmerke over ordfører [[Alfred Hansen]] avduket i Bruparken i Tromsdalen.<ref name=":1" />

I 1961 ble hennes skulptur ''Havfruen'' plassert på Slattum i [[Nittedal]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nittedalsporten.no/index.php/den-lille-havfrue-pa-slattum|tittel=Den lille havfrue på Slattum      - Nittedalsporten.no|besøksdato=2017-08-12|språk=nb-no|verk=www.nittedalsporten.no|arkiv-dato=2017-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170813060418/https://www.nittedalsporten.no/index.php/den-lille-havfrue-pa-slattum|url-status=død}}</ref> I 1963 kjøpte [[Molde kommune]] inn skulpturen ''Mor med liten gutt'', som ble plassert i Alexandria-parken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010800039|tittel=Tause minner: en historisk vandring blant skulpturer og bautasteiner i Molde kommune|etternavn=Korsbrekke|fornavn=Berit|etternavn2=Strømme|fornavn2=Arne|dato=|utgiver=Kommunen|år=1993|isbn=8290393520|utgivelsessted=Molde|side=|sider=42-43|kapittel=|sitat=}}</ref> Pikeportrettet ''Duck'' ble modellert i 1942, men først støpt i bronse i 1967, etter at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt det fra kunstneren i 1966.<ref name=":5" /> 

[[Bruvik kirke]] har et portalrelieff utformet av Matthiasen.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0374.html|tittel=374 (Hvem er Hvem? / 1973)|besøksdato=2017-08-12|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref> Hun har utført flere utsmykningsarbeider i og ved norske kirker; et granittrelieff som forestiller erkeengelen Michael flankert av apostelen Johannes og profeten Moses finnes i [[Glemmen nye kirke]] i [[Fredrikstad]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Glemmen_nye_kirke|tittel=Glemmen nye kirke - Norges Kirker|besøksdato=2017-08-12|språk=no|verk=www.norgeskirker.no}}</ref><ref name=":4" /> I 1966 ble hennes monument over [[Leiv Tveit]], som var grunnlegger av og bestyrer for [[Bakkebø]] institusjon for psykisk utviklingshemmede barn og unge, avduket ved [[Bakkebø kirke]] i [[Egersund]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/byste-av-leif-tveit|tittel=Byste av Leiv Tveit [Egersund byhistoriske leksikon]|besøksdato=2017-08-12|språk=no|verk=www.dalanefolke.museum.no}}</ref> En granittgruppe utført av Matthiasen finnes på [[Bragernes kirkegård]] i [[Drammen]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015121548001|tittel=Drammen i bilder|etternavn=Høel|fornavn=Leif 1922-1997|etternavn2=Alsvik|fornavn2=Henning 1911-1995|dato=|utgiver=Lyche|år=1955|isbn=|utgivelsessted=Drammen|side=57|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun har også portrettert skuespillerinnen [[Tore Segelcke]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801029|tittel=Nationaltheatret gjennom femti år|etternavn=Rønneberg|fornavn=Anton|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1949|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=289|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Emma Matthiasen ble selv portrettert av billedhuggeren [[Hanna Jessen]].<ref name=":0" />

=== Leketøy og livredningsdukke ===
På 1950- og 1960-tallet ble Emma Matthiasen engasjert av [[Åsmund S. Lærdal]] til å modellere lekedukker for hans firma i [[Stavanger]]. Lærdal var kvalitetsbevisst og knyttet til seg flere andre fremstående kunstnere til å utforme ulike produkter for sin bedrift, som startet som et forlag, deretter ble leketøysprodusent for så å ende opp som utvikler og produsent av livredningsutstyr. Da livredningsdukken som senere fikk navnet [[Resusci Anne]] skulle få sitt visuelle uttrykk, besluttet Lærdal å basere dukkens ansikt på en kjent dødsmaske av en pike som druknet seg i Seinen i Paris på 1800-tallet. Han engasjerte da Matthiasen til å modellere dukkeansiktet med dødsmasken som utgangspunkt.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100520006|tittel=Hjertet i arbeidet: Lærdals første 50 år|etternavn=Tjomsland|fornavn=Nina 1934-|dato=|utgiver=Lærdal|år=1990|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=|sider=27-28|kapittel=|sitat=}}</ref>