Redigerer Embetsmannsstaten (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Bilde:Copenhagen on fire 1807 by CW Eckersberg.jpg|miniatyr|[[Slaget om København (1807)|Flåteranet]] i København som ble skjebnesvangert for Norge. {{Byline|[[Christoffer Wilhelm Eckersberg]]  (1783–1853)|type = Malt av}}]]
Før 1814 hadde ikke Norge noe samlende styringsorgan som representerte nordmenn overfor statsledelsen i København. I stedet besto statsledelsen av en samling [[stift]], [[stiftamt]]er, militære kommandodistrikter, [[Oppebørsel|oppebørselsdistrikter]] og jurisdiksjonsdistrikter, og alle disse rapporterte direkte til statens forvaltningsapparat i København.<ref>Side 19-20, «Kampen om Norge 1784-1814» (bind 9) av Knut Mykland i ''Norges Historie'' av Knut Mykland (red.), Oslo, Cappelen, 1978</ref>

I 1814 var det ikke et ferdig og selvstendig norsk embetsverk. Det fantes embetsmenn og storborgerskap i Norge, og disse hadde utviklet seg fra 1600-tallet av. Embetsmenn og borgerskap hadde i lang tid orientert seg mot Danmark og København både gjennom stillinger og felles utdannelse. Dette begynte å forandre seg etter at stadig flere embetsmenn ble født i Norge. Mot slutten av 1700-tallet var over halvparten norskfødte.<ref>Side 21, Mykland</ref> Fra midten av 1700-tallet begynte norske embetsmenn og norske storborgere å se på Norge som fedrelandet og på seg selv som nordmenn. Dette kolliderte med en stat som satset på heterogenitet mellom folk som snakket dansk, islandsk, eskimoisk, tysk, norsk, finsk, færøysk og samisk.<ref>Side 16, 25, Mykland</ref> Storborgerne var viktig for dansk handel. De gikk med klart overskudd i handel på slutten av 1700-tallet, men var avhengig av import av korn fra Danmark, mens danskene gikk i underskudd med sin handel, men ble støttet av nordmenns kjøp av korn.<ref>Side 25, Mykland</Ref>

Norsk handelsoverskudd endte brått i 1807.<ref>Side 23, Mykland</ref> [[Danmark-Norge]] ble ufrivillig trukket inn i [[Norge under Napoleonskrigene|Napoleonskrigene]]. Danmark-Norge valgte, etter at britiske tropper hadde gjennomført [[Slaget om København (1807)|«flåteranet» i 1807]], å alliere seg med [[Frankrike]].<ref>[http://snl.no/Flåteranet_i_1807 Flåteranet i 1807] - Store norske leksikon, hentet 13. mars 2013</ref> Det fikk enorme negative konsekvenser. Den britiske blokaden førte til at kornimporten fra Danmark stoppet, og resulterte i [[hungersnød]]. Over 20&nbsp;000 døde av sult eller sykdom knyttet til sult.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/rPvj8/Norges-siste-hungersnod|tittel=Norges siste hungersnød|besøksdato=20. august 2017|forfattere=Cato Guhnfeldt|dato=18. april 2011|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref> Økonomien, som var styrt fra Danmark, hadde alltid regnet med noe [[inflasjon]], men fra 1807, og spesielt fra 1810, oppstod [[hyperinflasjon]]. Til tross for dette var det faktisk mangel på sedler i Norge, noe som gjorde at handelsstanden ville ha sin egen seddelbank.<ref>Side 94, Pryser</ref>

Etter at Sveriges hær gikk mot Danmark, tvang de kong [[Frederik VI]] til å inngå [[freden i Kiel]] 14. januar 1814.<ref>Bo Stråth: ''Union og demokrati. Dei sameinte rika Noreg–Sverige 1814–1905''. Oslo 2005, s.16-24</ref> Ved fredsavtalen måtte Frederik VI avstå Norge til kongen av Sverige. Norge var ikke representert i Kielfreden og hadde gjort egne forsøk på å hevde sin selvstendighet. Dette kulminerte med Grunnloven av 17. mai. Den norske selvstendigheten ble avsluttet ved [[Den svensk-norske krigen (1814)|en kort krig]] som endte med svensk seier. General og kronprins [[Karl III Johan]] gikk med på en ny grunnlov basert på Grunnloven av 17. mai, [[Novembergrunnloven]]. Den innebar kun noen mindre justeringer av delene som hindret en personalunion. I tillegg til Novembergrunnloven ble også [[Riksakten]] av 1815 gitt grunnlovsstatus.