Redigerer Elton John (avsnitt)

== Musikken ==
Johns far, som var ansatt i [[Royal Air Force]], forbød ham å lytte til eller spille amerikansk musikk og ville at sønnen også skulle bli soldat i luftforsvaret, eventuelt bli ekspeditør i bank. John og moren tyvlyttet på plater med [[Elvis Presley]] og [[Buddy Holly]], og John utviklet seg allerede i ung alder til å bli en dyktig pianist. Da han var 11 år vant han et stipend til [[Royal Academy of Music]] og ble ved skolen til han var 15 år gammel.

I 1960 dannet John og vennene hans bandet Corvettes, som senere ble Bluesology. John spilte keyboard og orgel i bandet, og han skrev to av bandets melodier; «Come Back Baby» og «Mr. Frantic», som han også sang selv.

I 1967 forlot John Bluesology og begynte et samarbeid med [[Bernie Taupin]], en ung tekstforfatter fra [[Lincolnshire]]. Dette skjedde etter at begge fikk avslag på jobbsøknad hos [[Liberty Records]]. John fikk også lov til å drive innspillinger i Dick James Music studio gjennom en bekjent, Caleb Quaye, som senere var med som gitarist på de tre første albumene hans.

Til tross for manglende suksess på hitlistene ble promotoren Steve Brown spesielt interessert i de unge talentene. Han oppfordret Taupin og John til å gå sine egne veier og ikke lage standardisert populærmusikk, slik de var blitt instruert til av Dick James. De første sangene som ble spilt inn etter dette, var «Lady Samantha» og «All Across The Havens», og Steve Brown var produsent. Selv om «Lady Samantha» ikke ble noen listetopp, ble den mer populær enn noe John tidligere hadde utgitt.

Dette inspirerte duoen til å lage en sang til Englands [[Eurovision Song Contest]] i 1969. En av seks sanger skulle plukkes ut til å representere England i den internasjonale finalen. Det var kanskje like greit at sangen «I Can't Go on Living Without You» ikke ble Englands «Song For Europe». Istedenfor å representere England gikk John i studio og fullførte innspillingene til albumet ''Empty Sky'', som ble Johns første album.

Da ''Empty Sky'' kom ut i 1969 hadde John allerede gitt ut noen [[single]]r, bl.a. ovennevnte «Lady Samantha» med «All Across The Havens» som [[B-side]]. Akkurat denne singelen var den første som tiltrakk noen nevneverdig oppmerksomhet, og den frekventerte radiostasjonene en tid.

John hadde tidligere også vært med på tre mindre suksessfulle singler som pianospiller i R&B-gruppen Bluesology. Han skrev også sangene på de to første singlene, men da under sitt egentlige navn '''Reg Dwight'''. Albumet ble aldri noen stor suksess, og John har senere uttalt at utgivelsen bærer preg av at de to låtskriverne var unge og naive. Til tross for at albumet var kommersielt mislykket var det artistisk vel utformet, og sannsynligvis viktig i modningsprosessen for denne kommende stjernen.

Elton gjorde sin første store opptreden i USA på Troubadour i West Hollywood 25. august 1970.
Han sang da «Your Song», «Sixty Years On», «I Need You To Turn To», «Border Song», «Country Comfort», «Take Me To The Pilot», «Burn Down The Mission», «Honky Tonk Woman» og «Bad Side Of The Moon».
Neste dag skrev Robert Hilburn i Los Angeles Times: «Han vil bli en av rockens største og viktigste stjerner.»
30 år senere har han solgt mer enn 150 millioner album over hele verden.

I 1971 skiftet John navn fra fødenavnet sitt til '''Elton Hercules John''' etter sine venner i bandet, saksofonist Elton Dean og vokalist «Long» John Baldry.

Mot slutten av 1970 hadde Elton John bare såvidt begynt å slå igjennom i Storbritannia, selv om han allerede hadde gjort stor suksess i [[USA]]. Hans første britiske singel, «[[Your Song]]», ble sluppet i begynnelsen av 1971. I USA hadde både «Your Song» og «[[Border Song]]» nådd [[Billboard]]-listen allerede i 1970. I 1971 ble tre album utgitt i USA i rask rekkefølge; ''[[Tumbleweed Connection]]'' i begynnelsen av 1971, ''[[Friends – The Movie]]'' i mars og ''[[11-17-70]]'' i mai. 
''11-17-70'' er datoen albumet ble spilt inn. Albumet er et live-opptak fra et amerikansk radio-show, som senere ble redigert og utgitt som LP.

''[[Madman Across the Water]]'' ble utgitt i november 1971. Albumet ble ikke noen stor suksess, men to av sangene er blitt innspilt av andre artister på cover-albumet ''[[Two Rooms: Celebrating the Songs of Elton John & Bernie Taupin (album)|Two Rooms]]'', og en tredje sang, «[[Tiny Dancer]]», er blitt brukt i soundtracket til filmen ''[[Almost Famous (film)|Almost Famous]]''. [[Bon Jovi]] skrev følgende om hvorfor han valgte å covre «[[Levon]]» på ''Two Rooms'' albumet: «Every once in a while, I hear a song that I wish I had written. The first time I heard «Levon», I knew it was one of those songs.»

Etter et hektisk år med fire utgivelser tok det et halvt år før Eltons neste album ble utgitt. ''[[Honky Chateau]]'' kom ut i mai 1972. Dette albumet var det første som nådde helt til topps på albumlisten i USA. Det holdt førsteplassen i fem uker og ble også det første Elton-albumet som holdt seg inne på Billboard Topp 200 listen i over et år. I Storbritannia ble det hans første album som nådde topp tre. Både «[[Rocket Man]]» og «[[Honky Cat]]» ble hitsingler, og ''Honky Château'' ble derfor det første albumet med to hitsingler i Storbritannia. 
 
Elton fikk sin stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] den 21. november 1975.

På slutten av 1970-årene innrømmet Elton at han var bifil i et intervju i Rolling Stone Magazine. Han innrømmet senere at dette var ett «kompromiss» og at han egentlig var homofil.

Elton møtte Renate Blauel i 1982 da han spilte inn [[Too Low for Zero]]. Han fridde til henne 9. februar 1984, og de giftet seg fem dager senere på Valentines Day i Sydney i Australia i St. Marks Angelican Church. De ble skilt igjen i november 1988.

I 1990 la Elton seg frivillig inn på ett avvenningsenter for alkoholmisbrukere i Chicago, hvor han ble avvent for sitt store alkohol- og kokainmisbruk.

I 1992 opprettet Elton sitt Aids-fond etter at hans nære venn Ryan White døde av aids. Alle inntekter fra salg av singler går til dette fondet.

I 1994 ble Elton tatt inn i [[Rock and Roll Hall of Fame]], men han ga prisen til Bernie Taupin.

Elton møtte sin store kjærlighet, filmprodusent [[David Furnish]] i 1993 i et selskap. Kanadieren har ansvaret for Eltons filmselskap Rocket Pictures.

Elton har fire ulike hjem; Woodside i Windsor i England, en stor suite i Atlanta, Georgia som han kjøpte i 1990, enda et stort hus i England samt et nytt hus i Mont Boron i Nice i Frankrike.

I 1997 sang Elton en omskrevet utgave av «[[Candle in the Wind]]» i [[Prinsesse Diana]]s begravelse. Denne sangen skrev John og Bernie sammen til Diana. Singlen er tidenes mest solgte.

Johns album [[The Big Picture (Elton John-album)|The Big Picture]] feiret ikke bare hans tredveårsjubileum som artist. Det var også et jubileum for samarbeidet mellom John og hans faste tekstforfatter gjennom 30 år, Bernie Taupin.

I 1998 ble han slått til ridder etter utnevnelse til [[Knight Bachelor]] av dronning [[Elizabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]. Dette gir ham tiltaleformen ''[[sir]]'' foran sitt navn. Denne utmerkelsen fikk han for «utstrakt musikalsk og veldedig virksomhet». Den offisielle [[investitur]]seremonien, der han fikk [[ridderslag]]et, ble holdt på [[Buckingham Palace]]. I 1995 ble Elton utnevnt til kommandør av [[Order of the British Empire]].

1999 var året da Tim Rice og John utga musikken til Disney-musikalen «Aida». Musikken ble fremført av ulike artister med bl.a. John selv, [[Tina Turner]], [[LeAnn Rimes]], [[Sting]], [[Janet Jackson]], [[Spice Girls]] og [[Boyz II Men]], men denne solgte heller dårlig.
 
Elton ble operert og fikk lagt inn pacemaker i juli 1999 etter et hjerteinfarkt. Han hvilte ut i sitt hjem i Nice og bestemte seg for å trappe ned på turnevirksomheten. John sier selv at «Den eneste effekten jeg har hatt av dette hjerteinfarktet er at jeg må ha med meg et kort som forklarer hvorfor alarmen alltid går når jeg passerer sikkerhetssjekken på flyplasser».

I 2019 ble han utnevnt til medlem av [[Order of the Companions of Honour]].<ref>[https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/855178/New-Year-Honours-2020.pdf ''New Year Honours 2020''], ''gov.uk''.</ref>

I 2024 ble sangen «[[Tiny Dancer]]» nummer 47 på [[Rolling Stone|Rolling Stones]] liste The 500 Greatest Songs of All Time.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-songs-of-all-time-1224767/radiohead-idioteque-2-1225290/|tittel=The 500 Greatest Songs of All Time|besøksdato=2024-10-04|dato=2024-02-16|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>