Redigerer Elsa Laula Renberg (avsnitt)

== Samepolitiker i Sverige ==
[[Fil:Inför lif eller död.jpg|miniatyr|Kampskriftet ''Inför lif eller död?'' utkom i august 1904]]
Tidlig i 1904, eller kanskje enda tidligere, må hun ha kommet i kontakt med [[Fredrika Bremer-förbundet]] i Stockholm, en kvinnesaksforening. Mens hun bodde i Stockholm 1904–1905 deltok hun også i et kurs i foreningsteknikk som ble ledet av [[Anna Lindhagen]], søster av Stockholms borgermester [[Carl Lindhagen]].<ref name="LS"/> Kurset "Samernas första folkbildningskurs", ble holdt i januar 1905, samtidig som Lapparnas Centralförbund holdt sin første - og siste - "Samernas första föreningskonferens". Alt våren 1904 holdt Elsa Laula et offentlig foredrag i Stockholm, mandag 4. april 1904 – annen påskedag.<ref>Bremer-förbundets tidsskrift ''Dagny'' nr 7, 1904 og ''Västerbottens-kuriren'' 7.4.1904; begge sitert etter Johansen 2015.</ref> To dager senere møtte hun kong Oscar II for å overlevere et klagebrev på vegne av flere [[sameby]]er i [[Åsele]], [[Lycksele]] og Vilhelmina. Dette oppdraget hadde hun blitt utvalgt til under marsmarkedet i Åsele.<ref name="SBJ1"/> Hun ble sannsynligvis valgt som utsending fordi hun snakket både [[samiske språk|samisk]] og svensk, og antagelig også fordi hun var dyktig til å formulere seg og framføre et budskap.<ref name="SBJ3"/>

Foredraget og brevet til kongen er skrevet i samarbeid med Carl Lindhagen, som var kjent som en forkjemper for samiske rettigheter.<ref name="SBJ1"/><ref>{{bokref |författare = Tomasson, Torkel |titel=Några sägner, seder och bruk upptecknade efter lapparna i Åsele- och Lycksele lappmark samt Herjedalen sommaren 1917 |år=1988 |utgivare=Dialekt- och folkminnesarkivet |utgivningsort=Uppsala |språk=sma |isbn=91-85540-38-2 |libris=726579}}</ref> Momentene i foredraget er de samme som fire måneder senere gjentas i pamfletten ''Inför lif eller död''.<ref>[http://weburn.kb.se/eod/4640/NLS14A014640.pdf ''Inför lif eller död'' (1904)]; pdf hos kb.se</ref> Hun ble også intervjuet i Stockholmsavisen ''Dagen'' 31. mars 1904.<ref name="SBJ1"/>

5. august 1904 deltok hun i stiftelsen av [[Lapparnas Centralförbund]] på [[Skansen (Stockholm)|Skansen]] i Stockholm. Dette var verdens første landsdekkende samiske organisasjon.<ref name=RJ/> Forbundet var kortlivet, og hadde ikke noen virksomhet etter årsmøtet i 1905.<ref name="RJ98"/> I styret satt tre unge samer; Elsa Laula – som ble den første lederen – [[Torkel Tomasson]] og Johan Enok Nilsson. I tillegg omfattet styret reindriftsekteparet Lisa og Lars Stinnerbom, som hadde en sameleir som en del av utstillingene på Skansen denne sommeren, og redaktøren Gustav Z. Hedenström, som ble forbundets sekretær og beskrives som «den egentlige igangsetteren».<ref name="SBJ3"/>

I august 1904 ga hun også ut kampskriftet ''Inför lif eller död: Sanningsord i de lapska förhållandena''.<ref name="samene"/> I skriftet, som er på 30 sider, tok hun opp viktige samiske spørsmål. Hun drøftet svenskenes oppfatninger om samene, og mytene om [[alkoholisme]] og tigging. En hovedsak var at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og også ha rett til å drive fastboende jordbruk, eller som Per Otnes oppsummerer det, «full samisk eiendomsrett til landet ovenfor 'odlingsgränsan', ei grense mellom samisk og svensk land som den svenske regjeringa fikk trukket opp fra 1867 og utover».<ref>Otnes 1970, side 109</ref> Hun mente at samene ble drevet tilbake av den pågående jordkoloniseringsprosessen.<ref name="SBJ3"/><ref>[http://www.sapmi.se/om-ssr/historia/ssrs-historia/ Samernas frigörelseprocess] {{Wayback|url=http://www.sapmi.se/om-ssr/historia/ssrs-historia/ |date=20170103021642 |df=iso }}; Samernas Riksförbund, sapmi.se</ref>

Hun pekte også på det urettferdige i at samer ikke kunne eie jord, samtidig som stemmerett var begrenset til jordeiere, og foreslo at det burde velges en egen samisk representant til [[Sveriges riksdag|Riksdagen]]. Innenfor skolegang påpekte hun at skolegangen var kort og mangelfull, vanligvis bare 3 år. «'I likhet med dryckenskapslasten, kastas okunnigheten på lapparne som en skuggande, förklarande omständighet till nu rådande förhållanden. Men okunnigheten har sitt upphof i bristen på något att lära i yngre år, icke i lappbarnets motvilja för bildning och utveckling'. Det er som om hun sier: 'Hvorfor skal storsamfunnet trenge inn med sine lover uten samtidig å lære oss alt om dem, slik at vi kan ivareta rettighetene våre.'»<ref name="SBJ3"/>

''Inför lif eller död'' ble omtalt i ''Social Tidskrift'' i september 1904; signaturen «E. L.-l.» skrev at «det vore godt om hennes ord kunde nå till vida kretsar, ty för visso kommer hon med något nytt, som icke ens fallit inom en lappfogdes erfarenhetssfär.» og at brosjyren «behandlar lappfolkets moraliska ståndpunkt, som förf. ingalunda finner vara låg, lappens bristande juridiska skydd, som måste stärkas, om stammens existensfråga skall kunna lösas.»<ref>[https://runeberg.org/soctids/1904/0322.html ''Social Tidskrift'' 1904]; Prosjekt Runeberg</ref>

Det finnes få spor etter henne som offentlig politisk aktivist før 1904, men hennes virksomhet fra mars til august 1904 må ha vakt oppmerksomhet og gjort henne til en skyteskive.<ref name="SBJ3"/> I avisen ''[[Umebladet]]'' sto det i desember 1904 en serie på seks lange artikler om «Fallet Laula» (''Tilfellet Laula''). Innsenderen Vilhelm Nordin vekslet mellom personangrep og detaljdiskusjoner, og klandret Elsa Laula dels for å lyve, dels for å opptre splittende og dels for å forespeile samene en bedre framtid enn de har grunn til å regne med – «mer skadade än gagnade lappfolket genom att inbilla det omöjligheter».<ref name="SBJ3"/><ref>Ola Nordebo. [http://blogg.vk.se/nordebo/2012/12/05/elsa-laula-samernas-jeanne-d%C2%92arc/ Elsa Laula – samernas Jeanne d'Arc]; VK-bloggen, 5.12.2012</ref>

I årene 1905 til 1907 deltok hun i samepolitisk arbeid i Sverige, ofte i samarbeid med andre gode krefter. Et kurs i regi av [[Centralförbundet för nykterhetsundervisning]] 2.–8. januar 1905 var en kombinasjon av et kurs i avholdsagitasjon og et kurs i foreningsarbeid for 16 unge samer.<ref>[http://bildarkivet.jamtli.com/bild.aspx?page=1&vemnamn=Laula+Elsa&rader=3&Kolumner=5&numinset=1&FotoId=83184 Samernas första folkbildningskurs i Stockholm, januari 1905] {{Wayback|url=http://bildarkivet.jamtli.com/bild.aspx?page=1&vemnamn=Laula+Elsa&rader=3&Kolumner=5&numinset=1&FotoId=83184 |date=20170202034904 }}; Jamtli bildarkiv</ref><ref>[https://runeberg.org/hvar8dag/6/0261.html ''Hvar 8 dag'' 15.1.1905]; Prosjekt Runeberg</ref><ref>Gustav Z. Hedenström. «Samernas första föreningskonferens 1905» ''Samefolkets egen tidning'', sept/okt 1934. Her sitert etter Johansen 2015:54-57</ref> Det er dette kurset i foreningsarbeid som ble ledet av blant annet Anna Lindhagen.