Redigerer Elsa Brändström (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===

I 1915 dro Elsa Brändström til [[Sibir]] sammen med vennen [[Ethel von Heidenstam]] (1881&ndash;1970), som også var sykepleier. Her arbeidet de for [[Svensk Røde Kors]], og gav medisinsk behandling til tyske og østerrikske krigsfanger. Disse gruppene hadde høy dødelighet, og opp til 80% av krigsfanger i Sibir døde av kulde, sult og sykdom. Etter å ha observert de grusomme forholdene på nært hold bestemte Elsa Brändström seg for å vie livet sitt krigsfangene.<ref name="nordstjernan" /><ref name="skagerlind" />

Da hun først ankom krigsfangeleirene i Sibir var forholdene elendige, og fangene sov på jernsenger uten madrasser, tepper eller puter. Det var elendige sanitærforhold, og [[tyfoidfeber]]en herjet. Det var ingen medisiner, og dårlig tilgang på vann. Allerede etter få uker hadde hun fått ryddet opp i de dårlige forholdene, og etter to måneder var tyfoidfeberepidemien under kontroll.<ref name="historia" /> På grunn av denne hjelpen gav de tyske og østerrikske krigsfangene henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel». Som en krigsfange beskrev det i ettertid: «hun gav oss ikke bare sko uten hull og uniformer uten lus &ndash; hun gav oss tilbake menneskeverdet vårt.»<ref name="historia" />

Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganger til Sibir, som den første tiden under [[den russiske borgerkrigen]] ble kontrollert av [[den hvite armé]]. Her fortsatte hun arbeidet blant krigsfangene, i en fangeleir utenfor [[Krasnojarsk]]. Da [[den røde armé]] var i ferd med å overta kontrollen over området hadde hun muligheten til å evakuere sammen med de hvite styrkene, men hun valgte å forbli ved krigsfangenes side.<ref name="Isaksson-67-71" />

Våren 1920 var ting begynt å se lysere ut for krigsfangene, og hjemtransporten var begynt å komme i gang. Etter å ha fått et telegram om sykdom hos faren bestemte Brändström seg for å ta turen hjem til Sverige.<ref name="Isaksson-76-77" /> På vei hjemover ble hun arrestert i [[Omsk]], og her ble hun dømt til døden for spionasje.<ref name="Kessler" />. Dommen ble imidlertid senere trukket tilbake, og etter seks uker i fangenskap fikk hun myndighetenes tillatelse til å reise til Sverige. Hun dro hjem med skipet «Lisboa» via [[Stettin]], der tyske myndigheter og [[Tysk Røde Kors]] holdt en offisiell mottagelse for henne. Bildene fra mottagelsen ble publisert i  ''Die Woche'' med underskriften «Die Heilige von Sibirien» &ndash; helgenen fra Sibir.<ref name="Isaksson-77" />

Tilbake i Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />