Redigerer Ellen Johnson Sirleaf (avsnitt)

== Karriere ==
=== Regjeringsarbeid ===
Sirleaf tjenestegjorde som assisterende finansminister fra 1972 til 1973 i regjeringen til Tolbert. Hun sluttet på grunn av uenighet relatert til forbruket. Senere ble hun finansminister fra 1979 til april 1980. Master Sergeant [[Samuel Doe]], et medlem av den innfødte etniske gruppen [[Krahn]], tok makten den 12. april 1980 ved et [[militærkupp]] der Tolbert ble myrdet og alle bortsett fra fire medlemmer av regjeringen ble [[Arkebusering|henrettet ved skyting]]. [[People's Redemption Council]] tok kontroll over landet og ledet en utrenskning av den tidligere regjering. Sirleaf aksepterte opprinnelig en post i den nye regjeringen som president for [[Liberian Bank for Development and Investment]], men flyktet fra landet i november 1980 etter å offentlig ha kritisert Doe og People's Redemption Council for deres måte å styre landet på.

=== Arbeid i FN ===
Sirleaf flyttet først til Washington, D.C. for å arbeide for [[Verdensbanken]] før hun i 1981 flyttet til [[Nairobi]] for å bli visepresident for det afrikanske regionale kontoret til [[Citibank]]. Hun sluttet i Citibank i 1985 etter å ha deltatt i [[valget i Liberia 1985|valget i Liberia i 1985]] og begynte i Equator Bank, en avdeling av [[HSBC]]. I 1992 ble Sirleaf utnevnt til assisterende administrator. Deretter ble hun direktør for [[FNs utviklingsprogram]]s regionale byrå for Afrika, der hun sa opp i 1997 for å stille som presidentkandidat i Liberia mot [[Charles Taylor (Liberia)|Charles Taylor]]. Hun oppnådde imidlertid bare i underkant av ti prosent av stemmene. Senere har Sirleaf innrømmet at hun til tider støttet [[Charles Taylor (Liberia)|Taylor]] og hans opprør mot Doe.<ref>{{Cite news
 |url         = http://www.theliberiandialogue.org/articles/c092805tws.htm
 |title       = Ellen Johnson-Sirleaf finally confesses to funding Liberian civil war
 |first       = Tleh
 |last        = Kofa
 |work        = The Liberian Dialogue
 |date        = 28. september 2005
 |accessdate  = 14. mars 2010
 |8           = 
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20090609153320/http://www.theliberiandialogue.org/articles/c092805tws.htm
 |archivedate = 2009-06-09
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2010-03-14
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20090609153320/http://www.theliberiandialogue.org/articles/c092805tws.htm
 |arkivdato   = 2009-06-09
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.theliberiandialogue.org/articles/c092805tws.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-21 |arkiv-dato=2009-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090609153320/http://www.theliberiandialogue.org/articles/c092805tws.htm |url-status=unfit }}</ref>

I løpet av sin periode i FN var hun en av syv internasjonalt fremstående personer utpekt i 1999 av [[Organisasjonen for afrikansk enhet]] for å etterforske [[folkemordet i Rwanda]], en av fem kommisjonsmedlemmer av den Interkongolesiske dialogen og en av to internasjonale eksperter utvalgt av [[FNs utviklingsfond for kvinner|UNIFEM]] til å etterforske og rapportere effekten konflikter har på kvinner og kvinners rolle i fredsbygging. Hun var den første lederen av [[Open Society Initiative for West Africa]] (OSIWA) og var gjesteprofessor for styresett ved Ghana Institute of Management and Public Administration (GIMPA).

=== Presidentembete ===
Ellen Johnson Sirleaf ble valgt til president i 2005 og tiltrådte [[16. januar]] [[2006]]. Hun ble gjenvalgt i [[Presidentvalget i Liberia 2011|presidentvalget i 2011]]. Etter at hun tiltrådte har Liberia vært preget av fred og positiv økonomisk utvikling. Blant hennes viktigste saker som president har vært å bekjempe korrupsjon, utdanning for jenter, revisjon av Liberias statsgjeld og demokratiutvikling. Hun har blant annet erklært korrupsjon som statsfiende og har som første land i [[Vest-Afrika]] innført en lov om informasjonsfrihet. For å fremme likestilling og bekjempe overgrep og vold mot kvinner, har hun gjennomført kampanjer for å få kvinner inn i politiet.

=== Nobels fredspris og andre utmerkelser ===
Hun ble, sammen med [[Leymah Gbowee]] og [[Tawakkul Karman]], tildelt [[Nobels fredspris]] i 2011. Begrunnelsen for tildelingen var «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».<ref name="VG_jernkvinne" /> Nobelkomiteen mente hun i sin presidentperiode bidro til å fremme økonomisk og sosial utvikling i landet, styrke kvinners stilling og sikre den skjøre freden i landet.<ref name="VG_begrunnelse" />

I 2018 ble hun tildelt den sørafrikanske [[Ordenen O.R. Tambos følgesvenner]] i gull for sin innsats for kvinnelig lederskap i Afrika.<ref>{{Kilde avis|tittel=2018 National Orders: What are they and who received them this year?|avis=The South African|url=https://www.thesouthafrican.com/2018-national-orders-what-are-they-full-list/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Haden|fornavn=Alexis|dato=2018-04-28|språk=en-US}}</ref>

Professor Stephen Ellis ved universitetet i [[Leiden]]<ref>[https://www.ascleiden.nl/organization/people/stephen-ellis «Stephen Ellis»]</ref> er en av verdens fremste eksperter på Liberia, men ble ikke kontaktet av Nobelinstituttets utredere: «''Jeg har inntrykk av at Nobelkomiteen på forhånd hadde bestemt seg for en kvinne fra den tredje verden. Sirleaf har ikke gjort noe for freden i landet. Fredsbevarende styrker sørget for det. Alt tyder på at undersøkelsene har vært mangelfulle. Sirleaf er en del av den gamle politiske eliten, og hun har en ekstremt korrupt regjering.''» Mats Utas<ref>[https://www.katalog.uu.se/profile/?id=N96-1878 «Mats Utas»]</ref> ble heller ikke rådspurt av Nobelinsituttet, og uttalte: «''Hun var banksjef tidlig på 80-tallet, og da var Liberia kjent for [[hvitvasking]] av penger. Hun spilte en viktig rolle i å skaffe [[leiesoldat]]er fra [[Sierra Leone]], og lot dem kontrollere store gummiplantasjer etter at hun ble president.''»<ref>Om vinnerne i Nobelåret, ''[[Bergens Tidende]]'' 18. desember 2011</ref>