Redigerer Elisabeth Schwarzkopf (avsnitt)

== Karriere ==
Hun forlot Berlin i 1946 og sluttet seg til Theater an der Wien i Østerrike, hvor hennes roller inkluderte Mimi i ''[[La bohème]]'' og Violetta i ''[[La traviata]]''. Da Wiens statsopera dro på turné fra 1947 til 1948 sluttet Schwarzkopf seg til dem og fikk muligheten til å besøke en rekke av Europas ledende operahus. Med wienerne opptrådte hun på Londons [[Royal Opera House]] i [[Covent Garden]] den 16. september 1947 som Donna Elvira ([[Don Giovanni]]) og på [[La Scala]] i Milano den 28. desember 1948 som marsjallinnen ([[Der Rosenkavalier]]). Hun sang senere Pamina i Mozarts ''[[Tryllefløyten]]'' på Royal Opera House den 16. januar 1948, deretter sang hun den 29. juni i Beethovens ''[[Missa solemnis (Beethoven)]]'' i La Scala-operaen.

Den 11. september 1951 opptrådte hun som Anne Trulove i verdenspremièren på [[Igor Stravinskij]]s ''[[The Rake's Progress]]''. 

I mars 1946 ble Schwarzkopf invitert til å prøvesynge for den klassiske musikkprodusenten Walter Legge. Hun sang [[Hugo Wolf]]s lied ''Wer rief dich denn?'' og Legge ga henne en eksklusiv kontrakt med [[EMI]]. De innledet et nært samarbeide og Legge ble Schwarzkopfs manager. De giftet seg den 19. oktober 1953.

På 1960-tallet konsentrerte hun seg nesten utelukkende om fem operaroller: Donna Elvira, grevinne Almaviva ([[Figaros bryllup]]), Fiordiligi ([[Così fan tutte]]), grevinne Madeleine ([[Capriccio (opera)]]), og, kanskje hennes mest mest berømte rolle, marsjallinnen i ''[[Der Rosenkavalier]]''. Hun debuterte i [[Metropolitan Opera]] i New York den 13. oktober 1964 i denne rollen.

Schwarzkopfs siste operaopptreden var som marsjallinnen den 31. desember 1971 i [[La Monnaie]] i [[Brussel]]. I de følgende årene arbeidet hun utelukkende med liedersang. Den 17. mars 1979 fikk Legge et hjerteattakk. Han tok ikke hensyn til legens råd om hvile og var til stede på Schwarzkopfs siste forestilling den 19. i [[Zürich]]. Legge døde tre dager senere.

Schwarzkopf ble beundret for sitt vakre ytre såvel som sin stemme, men ble kritisert for sitt stadig mer kokette skuespill og kunstlete sang.<ref>{{Kilde www| url=http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/buehne-und-konzert/klassik-alben-zum-verschenken-13977856.html?printPagedArticle=true#pageIndex_2| tittel=Für das höchste der Gefühle| forfatter=Eleonore Büring| utgiver=[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]| dato= 22. desember 2015| besøksdato= 22. desember 2015}}</ref>

Etter at hun pensjonerte seg, gav Schwarzkopf undervisning og [[Mesterklasse (kunstutdanning)|mesterklasser]]. Hun bodde i Zürich. Hun ble æresmedlem ved Wiener Staatsoper i 1990, ble utnevnt til professor av Württemberg i 1990 og mottok medaljen ''[[Litteris et Artibus]]'' av Sveriges kong [[Carl XVI Gustav av Sverige|Carl Gustaf]]. Hun har også mottatt ordenen [[Pour le Mérite]], og i [[1992]] ble hun adlet av dronning [[Elisabeth II av Storbritannia]].