Redigerer Elisabeth Meyer (avsnitt)

== Virke ==
[[File:Kart med inntegnet reiserute for reisen i India (5268461582).jpg|thumb|left|upright=0.6|Meyers rute gjennom India]]Faren ga henne et [[Kodak]] foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. Hun ble medlem av [[Oslo Kamera Klubb]] i 1932, og reiste siden til [[Berlin]] i 1937 for studere fotografi ved Reimann fotoskole. Her var hun elev av [[Walter Peterhans]] og [[Otto Croy]]. Hun arbeidet som assistent for [[Joszef Pécsi]] i [[Budapest]]. I Tyskland og Ungarn var hun forskrekket vitne til den tiltagende jødeforfølgelsen.<ref name=":4" /> Hun vendte tilbake til Norge, hvor hun oppholdt seg under [[andre verdenskrig]]. Meyer leverte stoff blant annet til ''[[National Geographic|National Geographic Magazine]]'', ''[[Aftenposten]]'', A-magasinet,<ref>A-Magasinet 20. september 2013.</ref> kvinnebladet ''Urd, [[Magasinet for Alle]]'' og ''[[NÅ|billedbladet Nå]]''.<ref name=":1" />

=== Persia ===
Hun reiste på egen hånd rundt i [[Iran]] (Persia) omkring 1929, og kan ha vært den første vestlige kvinnen som besøkte Iran på denne måten.<ref name=":0">Dag og Tid 1. november 2013</ref> Reisen gjennom Iran vakt oppsikt og ble omtalt i pressen. Bakgrunnen for reisen til Iran er uklar.<ref name=":2" /> Den norsk konsulen i [[Teheran]] hadde hatt embetet i 17 år og hadde på den tiden møtt fem nordmenn. Iran hadde på den tiden ikke jernbane og var praktisk talt uten faste veiforbindelser. Som et av få land i området var Iran ikke under vestlige kontroll på den tiden.<ref name=":3" /> 

Det var på den tiden totalforbud mot fotografering i Iran.<ref name=":3" /> Meyer ignorerte fotoforbudet med vilje og hun ble arrestert flere ganger men slapp unna med høflige advarsler. Meyer beskrev perserne som meget vennlige overfor kvinner som ikke ble tatt på alvor.<ref name=":3" /> I Persia reiste hun til dels i bil med forskjellige reisefølger. Boken om reisen til Persia ble gitt ut på Gyldendal og fikk god omtale i pressen, blant annet av [[Barbra Ring|Barbara Ring]] i ''[[Nationen]]'', og den ble oversatt til svensk.<ref name=":4" />

=== Tyrkia ===
I Tyrkia fikk hun møte landets øverste ledere. Hun intervjuet blant annet [[Kemal Atatürk]] og stilte ham kritiske spørsmål om religionens plass i samfunnet.<ref name=":3" /> Møtet med Kemal ble beskrevet i artikkel sendt til ''[[Aftenposten]]'' som trolig refuserte den.<ref name=":4" />

Meyer forteller i reiseskildringen om hvordan hun på togturen til [[Ankara|Anakara]] ble kjent med tre unge tyrkiske damer hvorav to var Kemals adoptivdøtre og en var datter av [[Kâzım Karabekir]]. Bilder av jentene på toget er med i boken om reisen til Persia. Dette bekjentskapet hjalp henne å få audiens hos Kemal som helst ikke snakket med journalister.<ref name=":7" /> 

Kemal snakket tyrkisk og brukte tolk under samtalen selv om han kunne tysk og fransk flytende. Meyer opplevde Kemal som en varm og elskverdig person med urokkelig selvtillit, og han svarte kort og konsist på spørsmålene etter å ha tenkt seg litt om. På spørsmål fra Meyer understreket Kemal at han ikke hadde rørt religionen, bare skilt den fra politikken der religionen ikke hører hjemme, og det skulle være religionsfrihet. Ifølge Meyer støttet Kemal likestilling, utdanning og stemmerett for kvinner. I forbindelse med audiensen fikk Meyer omvisning i residensen inkludert Kemals private soverom trukket i rosa silke.<ref name=":7">{{Kilde bok | forfatter = Meyer, Elisabeth | utgivelsesår = 1930 | tittel = kvinnes ferd til Persia | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104046 | side = }}</ref> 

=== Syria og Irak ===
I [[Syria]] fikk hun militær eskorte av franske styrker som sto i landet.<ref name=":3" /> I Irak intervjuet hun [[Faisal I av Irak|kong Faisal]] i «hans palé litt utenfor Bagdad». Faisal var svært åpenhjertig. I Damaskus ble Meyer tilfeldigvis kjent med prins Kader, sønnesønn av Abd al-Qādir.<ref name=":3" />  

=== India ===
Meyer reiste fra [[Antwerpen]] med lastebåt i rederiet Wilhelmsen og kom til Bombay ([[Mumbai]]) i november 1932. India hadde et omfattende jernbanenett anlagt av britiske myndigheter og reisen var langt mer planlagt enn i Persia. I India fikk hun innreise til det nokså lukkede [[Sikkim]].<ref name=":4" /> 

I India fikk hun i 1933 hjelp av den unge [[Indira Gandhi|Indira Nehru]] til å møte den fengslede [[Mahatma Gandhi]]. Meyer og Ghandi satt sammen på en liten jernseng i fengselsgården. Ghandi gjorde et sterkt inntrykk på Meyer som skildret møtet slik: «Enhver annen ville sett latterlig ut i det kostymet, men overfor Gandhi forstummer alt som heter kritikk. Jeg har aldri vært begeistret for ham, men - jeg er totalt omvendt. Han er et av de mest sympatiske mennesker jeg har truffet, han er virkelig en stor mann.»<ref>Dag og Tid 1. november 2013</ref><ref>A-Magasinet 20. september 2013.</ref> Betingelsen for intervjuet med Gandhi var at de skulle snakke om "de urørbare" ([[dalit]]-kasten) som var de meste undertrykte i India. Ghandi var rasende på kastesystemet som holdt 40 % av inderne nede i uverdige forhold. På spørsmål fra Meyer uttalte Gandhi at han støttet frihet og likestilling for kvinner.<ref name=":3" /><ref name=":6" /> 

Meyer møtte forfatteren [[Rabindranath Tagore]].<ref name=":6" /> Boken ''En kvinnes ferd gjennom India'' (1933) fikk god omtale.<ref name=":4" />

=== Norge ===
I 1939 fikk hun oppdrag av et forlag (trolig [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]) å levere fotografier fra Norge til et bokprosjekt og hun besøkte mange av de vanlige turistmålene. Hun var i [[Kautokeino]] da tyske styrker okkuperte Norge fra april 1940.<ref name=":3" /><ref name=":4" /> Straks etter den tyske kapitulasjonen i 1945 besøkte hun på oppfordring fra Røde Kors [[Grini fangeleir|Grini]] fangeleir og fotograferte de gjenværende fangene der.<ref>{{Kilde www|url=https://mia.no/grinimuseet/nettutstilling-meyer|tittel=Nettutstilling: De siste dagene på Grini|besøksdato=2023-10-14|språk=no|verk=mia.no}}</ref> Etter andre verdenskrig besøkte hun blant annet Alaska.

Meyer var tilstede under [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo i 1952]] med akkreditering som fotojournalist. I 1960-årene var hun engasjert i [[Ridderrennet]].<ref name=":4" />