Redigerer Elektrisk resistivitet tomografi (avsnitt)

== Utførelse ==
[[Fil:ERT arrays configuration.png|miniatyr|Viser tre eksempler på mulige opsett av elektroder ved måling av resistivitet i jorden. Elektrodene A og B sender ut en elektrisk strøm, mens elektrodene M og N måler potensialforskjellen.

Hvis avstanden mellom elektrodene øker, kan man måle dypere lag i bakken.]]
Elektrisk resistivitets-tomografi (ERT) er en ikke intrusiv geofysisk undersøkelse. ERT innebærer å legge ut et utlegg på minimum fire elektroder av sink eller rustfritt stål med lik avstand mellom hverandre. Elektrodene kobles opp mot en kabel som har tilsvarende mange kanaler som elektroder i bakken. De to ytterste elektrodene påføres strøm fra en kilde og spenningspotensialet mellom ytterelektrodene måles av to måleelektroder i midten.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://sites.ualberta.ca/~unsworth/UA-classes/223/loke_course_notes.pdf|tittel=Tutorial : 2-D and 3-D electrical imaging surveys|besøksdato=2024-05-14|forfattere=M.H. Loke|dato=2004-07-26|etternavn=|forlag=University of Alberta}}</ref>

Den elektriske resistiviteten til løsmasse måles i (Ω⋅cm). Forskjellige bergarter, mineraler, [[Sediment|sedimenter]] og løsmasser har forskjellige elektrisk resistivitetskarakteristikk<ref name=":0" />. Undersøkelsesdypet avhenger av lengden på profilet. Oppløsningen på undersøkelsen er direkte tilknyttet elektrodeavstand. Et dypere undersøkelsesdyp vil kreve en lengere ERT profil. Kortere elektrodeavstand tilsvarer høyere oppløsning i sluttresultatet. Ved endt undersøkelse vil man kunne produsere en grafisk fremstilling med fargekonturer av undergrunnen.

ERT er en fellesbetegnelse og kan ha forskjellige konfigurasjoner rettet mot et spesifikt formål og geologisk setting. Eksempler på forskjellige konfigurasjoner kan være: Pol-pol, Wenner, Schlumberger og Pol-Dipol.<ref name=":0"/>