Redigerer Elektrisk isolator (avsnitt)

== Bruksområder for elektrisk isolasjon ==

[[Fil:Pylon.detail.arp.750pix.jpg|mini|En isolatorkjede i en kraftlinje for 275 kV i England.{{byline|Adrian Pingstone}}]]

[[Luft]] er en god isolator, dermed er i prinsippet ingen annen isolasjon nødvendig for å hindre gjennomslag mellom ledere. Mellom lederne i høyspentlinjer brukes vanligvis bare luft som isolasjon, her vil isolasjon i form av for eksempel en plastkappe, ofte både være kostbart og unødvendig. Tilstrekkelig høy isolasjon fås ved å ha tilstrekkelig stor avstand mellom lederne, den såkalte isolasjonsavstanden. I visse punkter må ledere henges eller støttes opp, på slike steder benyttes isolatorer som ofte er konstruksjoner av keramikk eller glass som kan motstå svært høye spenninger.

[[Fil:PCB Spectrum.jpg|mini|En del av kretskortet til en [[ZX Spectrum]] datamaskin fra 1983. Selve kortet er isolerende og elektroniske komponenter er montert på det. Mellom komponentene går det ledende spor, og det er også hull gjennom kortet til komponenter på andre siden.{{byline|Bill Bertram}}]]

Men selv for ledninger for lave spenninger er isolasjon nødvendig, de kan for eksempel komme så nært hverandre at det oppstår berøring som igjen gir [[kortslutning]] og brannfare i kontaktpunktene. Ledninger som fører spenninger høyere enn 60 V kan forårsake [[elektrosjokk]] som i verste fall er livstruende. Et svært fleksibelt belegg av isolerende materiale brukes ofte på elektrisk ledning og kabel, dette kalles isolert ledning. Dette bidrar til å hindre disse problemene, for eksempel i en husinstallasjon eller for elektriske apparater.

I elektroniske systemer som [[kretskort]] er disse laget av epoksy-plast og glassfiber. Selve kortet som er ikke-ledende holder sammen opptil flere sjikt av for eksempel ledende kobberfolie som forbinder komponentene. I elektroniske enheter er de små aktive komponentene integrert i ikke-ledende epoxy- eller fenoliske plaster, eller innbakt i glass eller keramiske belegg.

I mikro-elektroniske komponenter for eksempel [[transistor]]er og [[integrert krets]]er, anvendes det et silisiummateriale som normalt er en god leder. Disse kan ved hjelp av små spennings- eller strømsignaler omdannes til enten å være en god isolator eller leder.

I systemer for høyspenning er for eksempel [[transformator]]er og [[kondensator]]er vanlige komponenter, disse er ofte fylt med olje som virker som isolator. I tillegg er lederne viklet med papir eller påført isolerende lakk. Andre isolasjonsmaterialer i systemer for høyspenning inkluderer keramikk eller glassisolatorer, forskjellige gasser og vakuum. Desto høyere spenning, desto større utfordringer oppstår ved utforming og materialvalg av isolatorer.