Redigerer Elektrisitet (avsnitt)

== Historie ==
Tyskeren [[Otto von Guericke]] ([[1602]]–[[1686]]) fant en metode for å forsterke den elektriske virkningen. Han plasserte en jernstang med håndtak gjennom en svovelkule. Ved å dreie på håndtaket roterte kula. Dersom man holdt en tørr hånd på kulen, ble kulen elektrisk. Guericke gjorde deretter noen interessante oppdagelser: Et dun ble tiltrukket av kulen. I det dunet traff kulen, ble dunet igjen frastøtt. Dermed hadde Guericke oppdaget at det ikke bare eksisterte elektrisk tiltrekning, men også elektrisk frastøting. [[Charles du Fay]] ([[1698]]–[[1739]]) oppdaget i 1730-årene at dette skyldtes to typer elektrisk ladning, som oppførte seg ganske likt de magnetiske polene: Like ladninger frastøtte hverandre og ulike ladninger tiltrakk hverandre. Senere var det [[Benjamin Franklin]] ([[1698]]–[[1790]]) som ga disse ladningene navnene positive og negative ladninger.

=== Ledere og lagring ===
Engelskmannen [[Stephen Gray]] ([[1670]]&ndash;[[1736]]) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede '''elektrisitet''', mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for [[Elektrisk leder| ledere]] og [[isolator]]er. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet [[Elektrisk strøm|strøm]] bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. 

[[Benjamin Franklin]] benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en [[leidnerflaske]]. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av [[Peter van Musschenbroek]] ([[1692]]–[[1761]]), da han jobbet i [[Leide]]n i midten av [[1740-årene]]. Leidenglasset ble den første [[Kondensator (elektrisk)|kondensatoren]]. [[Kondensator (elektrisk)|Kondensatorer]] har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som [[elektrisk batteri|batteriet]], som kom senere. Franklin viste også noe [[John Michell]] ([[1724]]&ndash;[[1793]]) hadde gjort før han; elektrisitet kan [[magnet]]isere og avmagnitisere jernnåler.

=== Coulombs lov ===
[[John Michell]] hadde også funnet at kraften mellom to like [[magnetisme|magnetiske]] poler fulgte en lov der kraften var omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom polene. Dette var i overensstemmelse med hva som var forventet da man trodde at elektriske og magnetiske krefter skulle kunne beskrives analogt med [[Newtons gravitasjonslov]]. Men dette resultatet var det ingen som tok noe særlig notis av dette før den franske fysikeren [[Charles Coulomb]] ([[1736]]&ndash;[[1806]]) presenterte sine mer nøyaktige måleresultater. Etter en rekke forsøk fant Coulomb at dersom vi har en avstand ''r'' mellom to ladninger ''q''<sub>1</sub> og ''q''<sub>2</sub>, vil kraften på ladningene være {{nowrap|''F {{=}} kq''<sub>1</sub>''q''<sub>2</sub>/''r''<sup>2</sup>&thinsp;}} der ''k'' er konstant. Det er dette vi i dag kaller [[Coulombs lov]].

Den elektriske kraften skiller seg fra gravitasjonskraften ved at den både kan være tiltrekkende og frastøtende. Dersom begge ladninger har likt fortegn virker kraften frastøtende. Dersom ladningene har motsatt fortegn, virker ladningene tiltrekkende. På tross av disse forskjellene støttet likheten mellom formlene opp under en idé om at alle krefter i naturen er sentralkrefter, tiltrekkende eller frastøtende.

Senere viste det seg at det ikke finnes noen slik lov for magnetiske krefter som Michell hadde regnet med. En fysisk magnet kan man forestille seg som en [[magnetisk dipol]] bestående av to [[magnetisk monopol|magnetiske monopoler]] med motsatt ladning. Men i motsetning til elektriske ladninger som er monopoler, finnes det ikke magnetiske monopoler. Måleresultatene til Michell var bare tilnærmet riktige, kanskje påvirket av hva han ønsket å vise.

=== Batteriet ===
I 1799 hadde [[Alessandro Volta]]  funnet opp et apparat, som ble kalt [[voltasøyle]]n og som ble det aller første batteriet. Dette produserte kontinuerlig [[elektrisk strøm]] i motsetningen til kondensatoren som kvittet seg med all [[elektrisk strøm|strømmen]] med en gang den ble koblet til noe. Der tidligere forskere kun forsket på [[statisk elektrisitet]], ga den nye oppfinnelsen forskere utallig nye muligheter. Nå kunne de kontrollere flyten av [[elektrisk|strøm]] på egen hånd. Dette gjorde at fysikerne nå oppdaget nye og uventede egenskaper ved elektrisitet, som de ikke hadde forutsett. En av disse oppdagelsene var [[Michael Faraday]]s oppdagelse av [[elektromagnetisme]]. Nå kunne man skape '''elektrisitet''' ved hjelp av skiftende [[magnetfelt]].