Redigerer Elefanter (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Asian elephant - melbourne zoo.jpg|miniatyr|[[Asiatisk elefant]] kalles også ofte [[indisk elefant]], med det er egentlig en [[underart]] av førstnevnte. Asiatiske elefanter er tydelig karprygget.]]

=== Størrelse ===
Elefanter er de største og tyngste av alle nålevende landbaserte pattedyr, og de nest høyeste. Bare [[sjiraffer]] blir høyere. Det største landbaserte pattedyret som har levd på vår klode var ''[[Paraceratherium]]'', som kunne bli opp mot 10 tonn tung og nærmere 5 meter i skulderhøyde. ''Paraceratherium'' døde ut for omkring 23 millioner år siden og var nært beslektet med [[neshorn]].

Elefantoksene vokser hele livet, selv om veksten avtar med økende alder. De er enormt massive og har en relativt kvadratisk bygning og et sterkt kjønnspreg. Hannene er betydelig større enn hunnene. Afrikanske elefanter er dessuten generelt større enn de asiatiske. Når de skal forflytte seg raskt, vanskeliggjør kroppsvekten deres alminnelig løping, og de benytter seg derfor av en metode der fremføttene beveger seg i en travlignende rytme samtidig som bakføttene beveger seg som i rask gange.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2010/02/100212092308.htm Are High Speed Elephants Running or Walking?]</ref>

Den afrikanske savanneelefanten er størst; der hannene gjerne veier omkring 6,0&ndash;7,5&nbsp;[[tonn]] og blir normalt omkring 3,0&ndash;3,5&nbsp;meter høy på skuldrene. Til sammenligning blir den afrikanske skogselefanten sjelden mer enn 2,5&nbsp;meter høy (typisk omkring 2,0&ndash;2,2&nbsp;meter). Den veier også atskillig mindre og bare sjelden mer enn 5&nbsp;tonn. Den asiatiske elefanten veier normalt omkring 4,5&ndash;5,5&ndash;tonn og blir ca. 2,5&ndash;3,0&nbsp;meter høy.

Den største elefanten som er registrert var en afrikansk hann som ble skutt i [[Angola]] i [[1974]]. Den veide ca. 12&nbsp;240&nbsp;kg<ref>[http://www.sanparks.org/parks/kruger/elephants/about/faq.php South African National Parks (Facts and Figures)]</ref> og målte 400&nbsp;cm i skulderhøyde. Tjue år tidligere ble det også skutt en hannelefant i Angola som veide ca. 12&nbsp;tonn. Dette dyret står nå utstilt ved [[Smithsonian Institution|Smithsonian National Museum of Natural History]] i [[Washington, DC|Washington D.C.]], [[USA]].

=== Hodet ===
Hodet hos elefanten er stort og massivt og utstyrt med et meget karakteristisk lukte- og gripeorgan som kalles ''[[snabel]]''. Kraniets øvre del er tykt, men fylt av luftfylte hulrom forbundet med hverandre for å lette vekten. Det er klare forskjeller på hodeformen mellom afrikanske og asiatiske elefanter. Mens den afrikanske har en panne/skalletak som er nærmest flatt, har den asiatiske en dobbelt konet skalle. Disse doble konene er svært tydelige hos eldre hanner. Den asiatiske elefanten bærer hodet høyt, som det høyeste punktet på kroppen, mens de to afrikanske elefantene bærer hodet lavt, mellom skulderbladene som er det høyeste punktet på kroppen.

I tinningen, mellom øynene og ørene, har elefanter en såkalt tinningkjertel som er unik for elefanter og veldig viktig for dyras kjemiske kommunikasjon. Dyr som er sosialt stresset, sterkt oppildnet eller svært redde, vil skille ut et sekret fra denne kjertelen. Sekretet kommer til syne som en våt stripe i tinningen på dyret.

==== Snabel ====
Snabelen er lang, kraftig og meget muskuløs – i realiteten en sterkt forlenget sammenvoksning av nesen og overleppen på dyret. Snabelen fungerer som et gripeorgan, omtrent på linje med en [[menneske]]lig [[arm]], og har ca. 150&nbsp;000 ulike muskler. Den brukes også i forbindelse med drikking: Dyret suger opp inntil {{Nowrap|15 liter}} vann som deretter sprøytes inn i munnen. Også gjørme og støv kan suges opp og deretter sprutes ut over ryggen som en beskyttelse mot sol og [[insekter]]. For å få dette til, har elefanter evnen til å undertrykke nyserefleksen. Det tar elefantunger lang tid å lære seg å mestre bruken av snabelen. Den ytre delen er svært følsom, bevegelig og gripedyktig, på linje med en menneske[[hånd]]. Ytterst på snabelen har elefantene ett (asiatiske) eller to (afrikanske) utspring som gjerne kalles en ''elefantfinger''. Disse kan elefanten bruke til å plukke opp småting med. Snabelens [[anatomi]] gjør det vanskelig for elefantene å lukte på samme måte som andre pattedyr. Elefanter har allikevel det mest utviklete neseorganet blant alle pattedyr. De lukter ved å bruke tuppen av snabelen til å «ta på» dufter, for deretter å føre den inn i ganetaket og avsette luktstoffene i et såkalt [[vomeronasale organ|jacobsons organ]] (også kalt det ''[[vomeronasale organ]]''), på samme måte som [[slanger]] og andre [[krypdyr|reptiler]] gjør.

==== Støttenner ====
[[Fil:Tanzanian Elephant.jpg|miniatyr|Afrikanske savanneelefanter kan ha enorme støttenner.]]
Mange elefanter har også to lange, kraftige [[støttann|støttenner]] som vokser ut fra kinnene. Disse tennene, som egentlig er modifiserte fortenner, er rotløse og vokser i en sabelformet bue som peker ut fra hodet, i retning med snabelen. Asiatiske elefantkuer har ikke ordentlige støttenner, og hannenes er gjerne mye mindre enn de afrikanske elefantenes. På [[Sri Lanka]] er støttenner relativt sjeldne selv hos hannene; kun ca. ti prosent utvikler dem.

Den afrikanske savanneelefantens støttenner blir størst av alle, men støttenner varierer i både størrelse, mykhet og farge. Tradisjonelt har man funnet de største støttennene hos savanneelefanter som lever i [[Uganda]]. De største støttennene (et par) som noen gang er funnet veide henholdsvis 102,3 og {{Nowrap|97 kg}} og målte {{Nowrap|ca. 368 cm}} i lengde. De ble funnet på øya [[Zanzibar]] (noen hevder også [[Kenya]]), utenfor østkysten av [[Tanzania]]. De mykeste støttennene kommer tradisjonelt fra elefanter som lever i Kenya og [[Tanganyika]]. Den afrikanske skogselefantens støttenner er kortere, tynnere og rettere i formen, men hardere og svakt rosapreget i fargen. Dette regnes som de mest verdifulle støttennene.

Støttennene består for det meste av såkalt ''[[elfenben]]'', et meget ettertraktet og kostbart materiale som har gjort elefanten svært utsatt for krypskyting, på grunn av ulovlig handel med elfenben.

==== Tenner ====
[[Fil:Elefantenzaehne-drawing.jpg|miniatyr|venstre|Elefanttenner]]
Elefanter har dessuten [[tann|tenner]] i munnen. De utvikler seks sett med tenner (tre par premolarer og tre par molarer) i løpet av livet. Kun en jeksel i hver kjevehalvdel er i bruk om gangen; et nytt sett migrerer etterhvert frem bakfra for å erstatte det gamle som gradvis slites ned for til slutt å felles. Når de siste jekslene er nedslitt (normalt i 65–70-årsalderen), er ikke elefanten lenger i stand til å tygge maten sin og dør som oftest av sult.

==== Ører ====
[[Fil:Elefante Lake Manyara Park.jpg|miniatyr|Afrikanske savanneelefanter har enorme ører. Elefanten på bildet bruker ørene til å vise [[dominans]].]]
Elefanter er også utstyrt med store, hengende [[øre]]r. Spesielt den afrikanske savanneelefantens ører er enorme, mens den afrikanske skogselefantens generelt er noe mindre i forhold. Den indiske elefanten har de minste ørene, men de er allikevel relativt store. Lenge trodde man at elefantens store ører hadde størst betydning som kjøleorgan og for kommunikasjon på nært hold, men ny forskning har vist at så ikke er tilfellet: Elefanter har svært god [[hørsel]]. Elefantens evne til å vifte med ørene forsterker den viktige kjøleeffekten dette organet har – spesielt hos afrikanske savanneelefanter. Ørene har et rikt nettverk av blodårer som transporterer varmt [[blod]] til ørene, som altså fungerer som et kjølesystem når de viftes med. Ørene fungerer dessuten til kommunikasjon, både via [[kroppsspråk]] og hørsel.

=== Kroppen ===
Elefantens kropp har enorme dimensjoner og er bulende tønneformet. Rygglinjen skiller tydelig mellom de to afrikanske og asiatisk elefant. De afrikanske elefantene har rett eller helst svai rygglinje, mens den asiatiske er tydelig karprygget (pukkelrygget). I enden av ryggsøylen sitter en tynn, relativ lang hale med [[hår]]dusk i enden. Afrikanske elefanter har 21 par med ribben, mens de asiatiske (unntatt den sumatriske) har 19 par. Underarten på [[Sumatra]] har 20 par ribben.

Kroppen er utstyrt med fire massive og meget kraftfulle, middels lange og nærmest rette (strake) lemmer som ender opp i runde massive føtter som fordeler vekten på puter av fettvev, omgitt av kollagenfibre. Elefantene er dermed hverken [[sålegjenger]]e eller [[tågjenger]]e, men noe imellom. Tråputene gjør dyret i stand til å bevege seg nærmest lydløst. Huden på føttene er svært følsom og derfor et viktig redskap for elefanten i dens måte å kommunisere på. Føttene sveller i størrelse når dyret trår ned på [[Fot (kroppsdel)|foten]], og minsker igjen når vekten forsvinner. Dette er praktisk når dyret ferdes i søle og [[leire]], for siden foten minsker når trykket avtar, blir den enklere å få opp igjen. Det er derfor sjelden å se en elefant som strever med å komme opp fra leire og søle etter et bad. Føttene er utstyrt med fire ubevegelige tær på frambena og tre på bakbena – alle med tykke [[negl]]er. De strake lemmene gjør det lettere for elefanten å bære den tunge kroppen.

=== Huden ===
[[Fil:Mudbath1.jpg|miniatyr|Sølebad hjelper mot [[insekter|insektstikk]] og beskytter mot [[sollys|solen]]]]
Alle elefanter har tykk rynket grå eller brun hud (2&ndash;4&nbsp;cm tykk) og svært sparsomt med behåring. Huden på ørene (spesielt innsiden av ørene), rundt munnen og på den aller ytterste delen av snabelen er ganske tynn og ofte svært følsom. De er derfor utsatt for [[insekter|insektstikk]] og lignende. Også huden på føttene er svært følsom, noe som setter elefantene i stand til å «føle på ting» med foten, herunder også å føle seg fram.

Afrikanske elefanter har større og flere rynker enn den asiatiske. Rynkene i huden øker overflaten og hjelper derfor elefanten å holde temperaturen nede. Rynkene gjør også sitt til at fuktighet som legger seg der, etter et vann- eller sølebad, bedre bevarer fuktigheten i huden og derfor hjelper til med å holde temperaturen nede lenger.

Afrikanske elefanter har litt spredt sort behåring på kroppen, som forsvinner etter hvert som elefanten blir eldre. Huden kan i mange tilfeller se rødbrun ut hos savanneelefanten, noe som skyldes sølebading – en nødvendighet for å beskytte huden i den sterke sola. Skogselefanten har mørkere hud. Voksne afrikanske individer er alltid nærmest hårløse. Asiatiske elefanter har gjerne noe mer behåring, spesielt som ungdyr. Asiatiske elefantkalver er gjerne rikelig dekket med rødbrun behåring, som blir mørkere og mer sparsom med tiden.