Redigerer Elam (avsnitt)

== Historie ==
{{irans historie}}
Det iranske platået opplevde ikke oppveksten av urban, litterær sivilisasjon i det sene 4. og tidlige 3. årtusen etter mesopotamisk mønster, men lavlandet [[Khuzestan]] gjorde det. Det var den elamittiske sivilisasjon.

Geografisk bestod Elam av mer enn Khuzestan. Det var en kombinasjon av lavlandene og de nærliggende områdene i høylandet i nord og øst. Elamittenes styrke var basert på evnen til å holde disse områdene sammen under et koordinert styre som tillot maksimal bytte av naturressurser som var unike i regionen. Tradisjonelt ble dette gjort gjennom en føderal styrestruktur.

Nær beslektet til den styreformen var elamittenes arvesystem og maktfordeling. Det vanlige styremønsteret bestod av en overherre som styrte over vasalprinser. I de tidligste tidene bodde overherren i [[Susa]] som fungerte som en føderal hovedstad. med ham styrte hans bror som var nærmest i alder, visekongen, som vanligvis hadde sitt styresetet i den opprinnelige byen som det for tiden styrende dynastiet var fra. Denne visekongen var arving til overherren. En tredje tjenestemann, regenten eller prinsen av Susa (distriktet) delte makt med overherren og visekongen. Han var vanligvis overherrens sønn eller, dersom ingen sønn var tilgjengelig, hans nevø. Når overherren døde, ble visekongen overherre. Prinsen av Susa forble i sitt embete og broren til den gamle visekongen nærmest ham i alder ble den nye visekongen. Bare dersom alle brødrene var døde, ble prinsen av Susa forfremmet til visekonge, som gjorde at overherren kunne utnevne sin sønn (eller nevø) som den nye prinsen av Susa. Et slikt komplisert system av kontroll, balanse maktarv brøt ofte sammen til tross for æresekteskap (obligatoriske ekteskap mellom en enke og hennes avdøde manns bror). Det som er bemerkelsesverdig er hvor ofte systemet ikke virket. Det var bare i mellom og senelamitt-periodene at sønner vanligvis etterfulgte sin far på tronen.

Elamittisk historie kan deles inn i tre hovedfaser: det eldre, mellom og sene, eller neo-elamittiske periodene. I alle periodene var Elam nært involvert med Sumer, Babylonia og Assyria, noen ganger gjennom fredelig handel, men oftest i krig. På samme måte var Elam ofte deltaker i hendelser på det iranske platå. Begge involveringene ble relatert til det kombinerte behovet til alle lavlands-sivilisasjoner om å kontrollere de krigerske folkene i øst og utnytte økonomiske ressurser på platået.