Redigerer Ekstraskatten av 1762 (avsnitt)

=== Forordningen av 23. september 1762 ===
[[Fil:Riksarkivet, Ekstraskatten av 1762, forside.jpg|thumb|Forsiden av hovedmanntallet for Idd og Marker fogderi,1762.]]
Alle personer over 12 år skulle svare 8 skilling i måneden, og skatten skulle betales månedsvis i byene og kvartalsvis på landet. I den forbindelse ble [[magistrat]]/[[byfogd]] i byene og [[fogd]]en på landet pålagt å utarbeide et fullstendig skatteregister og hovedmanntall, basert på rodemestrenes lister i byene og sogneprestenes manntall på landet. Hver hovedperson skulle oppgi alle i sin husholdning som var over 12 år og deres stilling i husholdet, samt være ansvarlig for at det ble betalt skatt for dem. Uriktige opplysninger ville bli straffet med en bot på 10 riksdaler. Hovedmanntallene skulle attesteres av [[amtmann]]en, og deretter skulle det forventede skattebeløp innberettes til [[Rentekammeret]].

Uformuende og fattige skulle ikke utelates i manntallene, og det skulle ikke bli noe mindre innbetalt skatt på grunn av dem; enhver [[kjøpstad]] og ethvert sogn måtte frembringe det manglende beløp.  De fattige skulle anmerkes i manntallet med forklaring om deres tilstand, og magistraten/fogden skulle undersøke forklaringen og fordele deres skattebeløp på de mer formuende.

Til- og avgang, dvs. fylte 12 år, forandring av bolig samt dødsfall, skulle noteres for hver måned slik at [[oppebørsel]]en kunne forandres. Disse månedlige listene er en viktig kilde i tillegg til hovedmanntallene.

[[Sønnenfjells]] skulle skatten fra byene innbetales månedlig til [[Zahlkassen|Den norske zahlkasse]] i Christiania, og [[nordenfjells]] skulle den innbetales til henholdsvis Bergen og Trondheim [[stiftamtstue]], mot kvittering. På landet var fogden ansvarlig overfor amtmannen for sin kvartalsvise oppebørsel. I siste punkt i forordningen presiseres det at militæretaten, dvs. offiserer, helt skulle forbigås i disse manntallene, de skulle besørges gjennom [[generalkommissariatet|generalkommissariatene]] for [[Landetaten|Land]]- og [[Sjøetaten]]. Dimitterte over- og underoffiserer og de menige skulle føres på vanlig vis i manntallene.

I realiteten var det én begrensning av ekstraskatten som ikke kom frem ved forordningen. I brev fra Rentekammeret av 20. november 1762 ble [[samer|finner]] og allmue i Finnmark fritatt for ekstraskatten, mens embetsmenn, handelsbetjenter og andre formuende fremdeles måtte betale skatt.