Redigerer Eksingedalen (avsnitt)

==Geografi==
Eksingedalen ligger nord i [[Vaksdal kommune]] i [[Vestland]] fylke. Dalføret er om lag 48&nbsp;km langt, og strekker seg fra Eidslandet innerst i Eidsfjorden til Gullbrå (ca 600 moh). Dalføret leder inn mot [[Stølsheimen]]. Eksingedalen er trang og vill og den smale vegen går tett på elven Ekso.<ref name=SNL>[http://snl.no/Eksingadalen Eksingadalen] i [[Store norske leksikon|SNL]] lest 13. februar 2014.</ref> I enkelte partier er Eksingedalen opptil 500 meter bred mellom fjellene, ellers er dalen bare 200-300 meter bred. De små bygdene oppover Eksingedalen er nedenfra og oppover: Eidslandet, Eikefet, Eikemo, Høvik, Vetlejord, Nese, Flatekvål og Lavik. Mellom Lavik og Fosse er det to sidedaler med gårdsbruk og bosetting: Haugen, Fjellanger og Yksendalen. Videre opp selve Eksingedalen ligger Fosse, Binningebø, Bergo, Nesheim, Brakestad, Trefall, Ekse og Gullbrå. Det er om lag 160 innbyggere i Eksingedalen,<ref name=SNL/> på Eidslandet er det ca 100 innbyggere i tillegg.

Dalen har sidedaler som Myster, Tverrdalen og Sørdalen i de vestlige områdene, og Fagerdalen, Norddalen og Yksendalen i de nordlige områdene. I øvre Eksingedalen ved Gullbrå deler dalen seg i Sørdalen, Torvedalen og Grøndalen. De høgste fjelltoppene er Kvitanosi (1433 moh), Grøndalsfjellet (1375 moh), Skreieggi (1324 moh), Høgevarde (1297 moh) og Tindafjell (1251 moh).

===Klima===
Det er nå (2013) målestasjoner for nedbør på Nesheim (siden 1895) og Gullbrå, men [[Meteorologisk institutt]] har nedbørsmålingar for Lavik, Fjellanger, Nesheim og Gullbrå for ulike tidsperioder. Gjennomsnittlig årsnedbør i normalperioden (1931 – 1960) ligger på rundt 2100&nbsp;mm. Den største registrerte årsnedbøren var 3443&nbsp;mm i 1967, mens minste årsnedbør ble målt i 1915 med 1140&nbsp;mm. De vestligeste delene av Eksingedalen ligger i den delen av Vestlandet der det faller mest nedbør. Ved Lavik er middel årsnedbør 2363&nbsp;mm mens ved Gullbrå er 1773&nbsp;mm. Kombinert med relative lave vintertemperaturer i de østligste delene, gir dette et betydelig og langvarig snødekke. Ved Nesheim er middels julitemperatur rundt 13,5&nbsp;°C og januarmiddeltemperaturen -2,0&nbsp;°C.<ref name=Oddland>Oddland, Arvid: ''Floristiske undersøkelser i Eksingedalen, Hordaland''. Oppdragsmelding nr 250. Trondheim: NINA.</ref>

===Geologi===
I de lavereliggende områdene er grunnen grunnfjell, dominert av granitt og kvartsitt. Kambro-siluriske fyllitter har innenfor vassdraget sin største utbredelse i fjellområdene, spesielt øst for Gullbrå. Fyllittbeltet krysser dalen mellom Norddalen og Gullbrå.<ref name=Oddland/>

===Elven Ekso===
[[File:Ekso1.JPG|thumb|Ekso]]
Elven Ekso er dominerende i hele Eksingedalen. I hovedelven mellom Gullbrå og fjorden er det 17 fosser, etter NVEs definisjon av foss: «En foss er en del av elven der vannet har et tilnærmet loddrett fall. Med tilnærmet loddrett fall menes et fall som er brattere enn 30 grader eller omkring 2 meters fall per meter horisontal lengde.»<ref>[http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/lengste-dypeste-storste-/norges-hoyeste-fosser/ Norges høyeste fosser] NVEs nettside lest 13. februar 2014.</ref> De 17 fossene fra Gullbrå til Eidslandet:

1.Høsefossen
2.Gullbråfossen
3.Trodlafossen
4.Bergafossen
5.Fossfossen
6.Storeglupen
7.Vetleglupen 
8.Flatekvålfossen
9.Florsfossen
10.Stavleiefossen
11.Gunnhildfossen 
12.Pøylefossen 
13.Krakåsfossen
14.Idlefossen
15.Høsefossen
16.Raufossen
17.Eidsfossen

Eksingedalsvassdraget er rikt på brunaure (fjellaure). Etter regulering på 1960-tallet ble vannføringen redusert til det halve slik at fisken fikk dårligere tilgang på næring og ikke vokste seg så stor som før.{{tr}}

===Naturreservat===

Nesheimvatnet Naturreservar ble opprettet av Miljødepartementet i 1995, med en egen forskrift som gir detaljerte grenser for hva som er vernet og hvordan fastboende og turister skal ta hensyn til fredningsområdet.<ref>Forskrift om fredning av Nesheimvatnet naturreservat, Vaksdal kommune, Hordaland. 15. desember 1995 (oppslag lovdata.no 13. febr 2014).</ref>

Reservatet ligger på Nesheim og omfatter totalt 112 dekar, rundt en tredjedel av elve- og våtmarksområdet på Nesheim. Formålet er å frede et høytliggende typeområde, med god bestand av hekkende gressender. [[Fylkesmannen]] i Hordaland har ansvar for forvaltningen av naturreservata.

===Samferdsel===

Før 1840 var det vanskelig å ta seg frem med hest fra øverst til nederst i dalen, da fjellhamrer flere steder stengte for passasjen langs elva. I 1820-1830 ble det bygget kløvveg fra Eide til Høvik og flere av bøndene begynte da å bruke Eidslandet som havn, i stedet for å gå over fjellet til Mo i Modalen.<ref name=Stamnes/> Fra rundt 1840 ble arbeidet med å få til en sammenhengende kløvveg (reitleveg), og det ble bygget høye murer og store steintrapper flere steder. Deler av Reitlevegen ligger nå under den moderne kjørevegen.<ref>{{kilde www |url=http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/reitlevegen-gjennom-eksingedalen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140223234520/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/reitlevegen-gjennom-eksingedalen |arkivdato=2014-02-23 }}</ref>
[[File:Lillejord, Exingedalen - no-nb digifoto 20160304 00298 bldsa L KK0025 (cropped).jpg|thumb|{{byline|[[Knud Knudsen]]}}]]
[[Fylkesvei 313 (Hordaland)|Fylkesvei 313]] over Nesheimsfjellet forbinder dalen med [[Evanger]]. I 1976 fikk Eksingedalen veg til Modalen da det ble bygget tunnel på [[Fylkesveg 569|fylkesvei 569]]. I 1996 ble den forbindelsen forlenget til [[E16]] ved Romarheim.<ref>http://snl.no/Modalen</ref>

[[Modalen-Eksingedalen Billag]] A/S (MEB) trafikkerer området.

===Kommunegrenser===

Fra de eldste tider hørte midtre del av dalen sammen med Modalen, trolig på grunn av topografi og vanskelig samferdsel - nedenfor Høvik er dalføret så trangt og bratt at bøndene ovenfor heller gikk over fjellet til Mo. Også ved Yksendalsbotnen er dalføret trangt og tidligere uframkommelig, slik at gårdene øverst i dalen helt fra mellomalderen soknet til Evanger og Voss.<ref name=Modalen>Farestveit, Olav (1990): ''Bygdebok for Modalen herad. Allmenn bygdesoge''. Utgitt av Modalen kommune.</ref> Frem til kommunereformen i 1964 hørte nedre del av dalen til Bruvik kommune, midtre del (Høvik-Yksendalen) til [[Modalen kommune]] og øverste del til Evanger kommune. Det var da 151 innbyggere i dalen (Eidslandet ikke medregnet).<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/KOMM/Kommunesammenslutning/Kommuneogfylkeinndeling.pdf Endringer i kommuneinndeling] Regjeringen.no (PDF)</ref>

Samtidig med [[Stortingsvalget i 2009]] ble det holdt folkeavstemning i [[Modalen kommune|Modalen]] og [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] kommuner over om Eidslandet og Eksingedalen skulle overføres fra Vaksdal til Modalen kommune. I begge kommunene var det flertall for at Eidslandet og Eksingedalen skulle høre til deres kommune. I Vaksdal var det rundt 74 % som stemde mot grensereguleringen,<ref>[http://vaksdalposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=960 Esben Hesjedal: «74 % nei til grensejustering» på nettstaden til VaksdalPosten. Publisert 14. september 2009] {{Wayback|url=http://vaksdalposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=960 |date=20140222004251 }}</ref> mens det i Modalen var 67 % som stemte for grenseregulering.<ref>[http://avisa-hordaland.no/toppsak/modalen-vil-ha-eksingedalen/ Jan Egil Dyvik: «Modalen vil ha Eksingedalen» på nettstaden til avisa Hordaland. Publisert 14. september 2009] {{Wayback|url=http://avisa-hordaland.no/toppsak/modalen-vil-ha-eksingedalen/ |date=20090923120143 }}</ref> Fylkesmannen i Hordaland, [[Svein Alsaker]], anbefalte i oktober 2009 at kommunegrensen ikke skulle endres.<ref>[http://vaksdalposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=999 Vaksdalposten: «Fylkesmannen seier nei»] {{Wayback|url=http://vaksdalposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=999 |date=20140222004254 }}</ref>

===Stølene i Eksingedalen===

I Eksingedalen er det 18 støler knyttet til gårdsbruk i dalen: Gullbråholmen, Eksestølen, Trefallsstølen, Brakestad- og Øvstestølen, Nesheimstølen, Bergostølen, Binningsbøstølen, Fossestølen, Yksendalsstølen, Haugastølen, Fjellangerstølen, Lavikstølen, Flatekvålstølen, Nesstølen, Vetlejordstølen, Høvikstølen, Eikemostølen og Eikefetstølen.