Redigerer Eirik Raudes Land (avsnitt)

== Norsk og dansk virksomhet på Øst-Grønland ==
Ragnvald Knudsen med «Hekla» av Sandefjord regnes for å ha startet den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønlandskysten i 1889. Kysten hadde et rikt dyreliv, med blant annet [[fjellrev|polarrev]], [[moskusfe]], [[harer|hare]] og [[røye]] (Grønlandslaks). Fire år etter ble den første norske overvintringsekspedisjon på Øst-Grønland foretatt, like ved [[Kulusuk]] på ca. 65° N.<ref name="Adolf Hoel 1949">Adolf Hoel: Ishavsfangst – fangstnæring, Oslo 1949.</ref> Neste overvintring var i 1908 og 1909, deretter var det opphold frem til året etter den danske suverenitetsutvidelsen i 1921, da det ble opprettet en norsk fangst, radio- og meteorologstasjon i [[Myggbukta]]. Stasjonen var den første på Grønland og ble satt opp av en fangstekspedisjon fra [[Tromsø]], på initiativ av norske meteorologer. Denne ekspedisjon, som talte 7 mann, forliste på hjemturen og alle menneskene omkom.

[[Fil:Myggbukta.jpg|thumb|300px|[[Cessna 185]] foran den tidligere norske fangst-, radio- og meteorologstasjonen i Myggbukta. Bilde fra 1973.]]

Stasjonen ble nedlagt etter ett års drift og gjenopptatt i 1926. Driften varte frem til 1959, med unntak perioden 1940 – 1946.

De 15 foregående årene før den danske suverenitetsutvidelsen ble det kun sendt fem forskningsrelaterte ekspedisjoner til Grønland, mens de neste 15 årene ble det sendt 20 forskningsekspedisjoner hvorav ni overvintret. I tillegg var antall fangstekspedisjoner stigende.<ref name="Levende Historie 2006"/>

Fra 1929 startet [[Norsk Polarinstitutt|Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]] (NSIU) opp med årlige vitenskapelige sommerekspedisjoner til Øst-Grønland.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/sato/arkivkataloger/Norsk_polarinstitutt.htm Arkivverkets side om Norsk Polarinstitutt].</ref>  Utvidelsen av NSIUs virkeområde kan til dels ses som et ledd i norske myndigheters ønsker om å støtte opp om fangstvirksomhet drevet av norske private aktører. Samme år ble [[Arktisk Næringsdrift|Arktisk Næringsdrift A/S]] stiftet 24. juni. Formålet med selskapet var «å drive fangst og bjergverksdrift i de arktiske egne og hva dermed staar i forbindelse». I praksis kom virksomheten til å omfatte fangst på Øst-Grønland, samt drift av [[Myggbukta|Myggbukta radio]] på vegne av den norske stat. Fangstvirksomheten var ikke alene nok til å dekke Arktisk Næringsdrifts utgifter. Staten bidro derfor med tilskudd til driften av Myggbukta radio, samt lån til selskapet.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/sato/arkivkataloger/Privatarkiv_464_Arktisk_Naeringsdrift_AS.htm. Arkivverkets side om Arktisk Næringsdrift A/S].</ref> Danskene stiftet også samme år et eget selskap, [[Østgrønlandske Fangstkompani Nanok]], som hadde samme formål som Arktisk Næringsdrift A/S.

Fangsthyttene ble sett på som et viktig tegn på suverenitetskrav og i perioden 1908 til 1931 bygde norske fangstfolk 80 fangsthytter.<ref name="Polar Research 2006">Polar Research, utgave 25, juni 2006, side 177.</ref> Avstanden mellom hyttene ble lagt til en dagstur med hundeslede (ca. 20&nbsp;km), slik at området som ble gjort krav på ble størst mulig. Ved andre verdenskrigs start var det 120 hytter, hvorav 13 var hovedstasjoner. En hovedstasjon var bygd av reisverk og var på 12 – 15 m² med kjøkken og ett rom. De øvrige hyttene var på 4 m² med køye, ovn og bord.<ref name="Adolf Hoel 1949"/>

16. juni 1931 la den største vitenskapelige ekspedisjonen til Øst-Grønland noensinne ut fra [[København]]. Ekspedisjonen hadde over hundre deltagere og skulle vare i over tre år.<ref>Levende Historie, nr 6 / 2006, side 25.</ref> Flere tusen fremmøtte og den danske statsministeren [[Thorvald Stauning]] overvar at de to ekspedisjonsskipene la fra kai. Gustav Smedal følte at denne ekspedisjonen ville være det som gjorde at Østgrønlandssaken tippet i favør av Danmark. I tillegg ble det klart for [[Gustav Smedal]] og [[Adolf Hoel]] at norske myndigheter ikke ville annektere Øst-Grønland på eget initiativ.<ref name="Polar Research 2006"/> Adolf Hoel var en innflytelsesrik [[geologi|geolog]] og var leder for det daværende [[Norsk Polarinstitutt|Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]] og Gustav Smedal var advokat med sterke nasjonalistiske meninger. Hoel var også en sentral person da Norge sikret seg [[Svalbard]] og [[Dronning Maud Land]].<ref>Polar Research, utgave 25, juni 2006, side 175.</ref>