Redigerer Einar Holt (avsnitt)

=== Egne komposisjoner ===
Da Einar Holt for første gang spilte inn en egen komposisjon på [[RCA Victor|Victor]] i New York i 1924, med innspilling av «Scandia Waltz» [https://adp.library.ucsb.edu/index.php/matrix/detail/800004337/B-30193-Scandia_waltz (kan høres her)], var det i duett med Arvid Franzen, også han bosatt i New York. Franzen hadde gitt ut sin første plate hos plateselskapet Victor i 1919, og han ble etterhvert et kjent navn i skandinaviske miljøer over hele Amerika gjennom en rekke plateutgivelser, og for sine konserter med eget ensemble. «Scandia Waltz» var B-side på plata, mens A-siden var "Litle Frieda and I" [https://adp.library.ucsb.edu/index.php/matrix/detail/800004340/B-30196-Little_Frieda_and_I (kan høres her)], en komposisjon av Leon Bonnard. Tittelen på sangene var på plateetikettene gjengitt på fire språk; engelsk, norsk, svensk og finsk, med tanke på salg i disse fire markedene.

Holt scenedebuterte i [[Pittsburgh]] i [[1922]], og turnerte over hele det nord-amerikanske kontinentet. På en [[vaudeville|vaudevilleforestilling]] hadde han [[Franklin D. Roosevelt]] som tilhører. Holt fortalte om dette i en samtale med avisa ''Glomdalen'' i 1946: «Jeg husker det som om det var i går. Det var en større festlighet i [[New York (delstat)|staten New York]] hvor Roosevelt var guvernør på den tiden. Jeg husker han holdt en tale, og siden skulle altså vi til pers. Det er liksom artig å ha slikt å huske på i ensomme stunder, veit De.» På avisas spørsmål om hvordan det hadde seg at han begynte som kabaret-skuespiller, svarte han: «Tja, jeg klonket litt på trekkspill, og etter hvert oppdaget jeg at folk hadde lett for å le av meg.» Holt avslørte at turnélivet kunne oppleves krevende: «Tenk å bli sliten av kroppsarbeid. Det er en god tretthet. Å bli sliten av endeløse reiser og oppførelser og reiser igjen, det er noe helt annet. Da blir en helt gåen, opprevet, rastløs.» Kabaretkunsten vurderte han slik: «Jeg mener det kan ytes like god kunst på en kabaret-scene som i den mer alvorlige genre. Hovedsaken med all skuespillerkunst er innlevelsen. Mangler den blir både revystjernen og skuespilleren like dårlige. (...) De fleste skiller lett klinten fra hveten. Og her er landsbygdas folk ofte like skarpe, og skarpere enn bybefolkningen. Det er nok bare de aller mest avsidesliggende plasser at 'underbuksekomikken' fremdeles kan feire triumfer.»<ref>{{Kilde avis|dato=1946-11-15|tittel=Jeg oppdaget at folk hadde lett for å le av meg|url=https://www.nb.no/items/dab2c8dd77ccf0a29c26934a0d2e297a?page=3|side=3|avis=Glåmdalen}}</ref>

Holt skal ifølge en omtale i avisa ''[[Velgeren]]'' i 1935 hatt et internasjonalt ry som musiker og komiker, med opptredener «rundt hele verden», og en forestilling ved Vintergarten i Berlin beskrives som «en stormende suksess».<ref>{{Kilde avis|dato=1935-11-26|tittel=Einar Holt|url=https://www.nb.no/items/ce773f74f3538b07982a9149c0c83f2e?page=2|side=2|avis=Velgeren}}</ref>