Redigerer Eidsvollsbygningen (avsnitt)

== Bygningen ==
[[Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg|thumb|245px|[[«Eidsvold 1814»]], [[Oscar Arnold Wergeland]]s maleri som ble utført i 1882–1885. Maleriet henger i [[Stortingsbygningen|Stortingssalen]].]]
[[Fil:Eidsvollsbygninen.jpg|thumb|245px|Eidsvollsbygningen i 2005{{Foto|Kjetil Bjørnsrud}}]]
[[Fil:Rikssalen i Eidsvollsbygningen OB.Z21182.jpg|245px|thumb|Rikssalen (forsamlingssalen) i Eidsvollsbygningen ca. 1890-1900.{{Byline|[[Oslo Museum]] (byhistorisk samling)}}]]
[[Fil:Eidsvollsbygningen 2014-02-18-83.jpg|thumb|245px|Rikssalen i Eidsvollsbygningen etter ferdigstillelse i 2014.{{Foto|Hans A. Rosbach}}]]
[[File:8570 Eidsvollsbygningen med Karsten Anker monument - no-nb digifoto 20150826 00077 bldsa PK22666.jpg|thumb|245px|Eidsvollbygningen med [[«Carsten Anker-monumentet»]] som ble avduket ved hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. {{Byline|Type=[[Postkort]]|[[Carl Normann]] (1886–1960), fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
{|
|[[Fil:Den norske statseiendom Eidsvold.jpg|thumb|left|Eidsvollsbygningen, cirka 1848 av [[Joachim Frich]]]]
[[File:OB.Z20687 Eidsvollsbygningen.jpg|thumb|left|Eidsvollsbygningen fotografert ca. 1890, Foto: [[Oslo Museum]]]]
Inspirasjon til de bygningsmessige endringene kom fra daværende moderne dansk og fransk 
arkitektur. Bygningen bærer stilmessig preg av [[klassisistisk arkitektur|klassisismen]]. 
Man kjenner ikke arkitekten. Tidligere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] skriver 
i [[Store norske leksikon]] at en del trekk antyder at den danske arkitekten [[Christian Frederik Hansen]] kan ha stått for utformingen.<ref name="snl" />

Geir Thomas Risåsen skriver i sin bok om Carsten Anker og Eidsbollsbygningen på side 116:<ref name="Risaasen116">Geir Thomas Risåsen side 116</ref>

«Eidsvollsbygningens arkitekt har vært et åpent spørsmål gjennom hele 1900-tallet. Alt tyder imidlertid på at Anker benyttet den unge danske arkitekten 
[[Carl Frederik Ferdinand Stanley|Carl (Charles) Frederik Ferdinand Stanley]].»

Den samlede [[gulvflate]] for bygningen er over {{formatnum:2000}} kvadratmeter med begge etasjer, loft og kjeller.<ref name="statsbyggeidsvollsbygningen">[http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Eidsvollsbygningen/ Eidsvollsbygningen tilbake til 1814]  {{Wayback|url=http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Eidsvollsbygningen/ |date=20130411211309 }} fra [[Statsbygg]]</ref> [[Grunnflate]]n er på 600 kvadratmeter.

Hovedbygningen består av en [[laftet]] tømmerbygning med utvendig panel som flankeres av to frittstående [[paviljong]]er. Den nordre var Eidsvoll Verks kontorbygning. Deler av arbeidernes lønn ble utbetalt her i form av penger eller mat.

I hovedbygningens første etasje ligger [[vestibyle]]n med hovedtrappen, hagestuen, biljardstuen, blåstuen, fru Ankers sengekammer, «salig Anettes sengekammer», biblioteket, lesekabinettet, skrivekammeret, kabinettet innenfor Nystuen, Nystuen, spisestuen, hjørnestuen, Christian Frederiks sengekammer og gangen ved hjørnestuen.<ref name="eidsvoll1814foerste">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9063839 Eidsvollsbygningen første etasje] fra [[Eidsvoll 1814]]</ref> Vestibylen er det første rommet man kommer inn i og det fungerte på Ankers tid som forstue. Rommet står også i forbindelse med de fem trappene i huset; hovedtrappen for familien og deres gjester og de øvrige for tjenerskapet.<ref name="eidsvoll1814foerste" />
Det var i hagestuen [[Notabelmøtet]] ble avholdt den 16. februar 1814.<ref name="eidsvoll1814hagestuen">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9063845 Hagestuen] fra [[Eidsvoll 1814]]</ref> Da Eidsvollmennene senere var samlet til Riksforsamlingen ble rommet benyttet som spisesal for en del av Riksforsamlingens medlemmer.<ref name="eidsvoll1814hagestuen" />

I andre etasje ligger blant annet den 72 m<sup>2</sup> store Rikssalen hvor Riksforsamlingen holdt plenumsmøtene våren 1814.<ref name="eidsvoll1814andre">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064188 Eidsvollsbygningen andre etasje] fra [[Eidsvoll 1814]]</ref> Før Riksforsamlingen tok plass var salen ikke ferdig innredet, og Anker fikk satt den i stand provisorisk ved at veggene ble dekket med uhøvlet [[plank]] og kalket over med hvitt og rommet ble stenkdekorert. I tillegg til at rommet fikk benker montert i lengderetningen og et podium plassert foran det ene vinduet.<ref name="eidsvoll1814andre" /> På veggene ble deler av Ankers malerisamling hengt opp. Det ble i tillegg hengt opp girlandere av granbar. Straks Riksforsamlingen ble oppløst 19. mai, ble alt dette fjernet.

Rikssalen slik den fremstod frem til 2014-restaurering, ble rekonstruert i [[1897]] etter [[Oscar Wergeland]]s maleri fra 1884.<ref name="eidsvoll1814andre" /> Etter den siste restaureringen til 2014-jubileet ser Rikssalen igjen ut som i 1814.

Av øvrige rom som ble benyttet under Riksforsamlingen, var Ankers kontor, nå kalt Riksforsamlingens kontor. Her står blant annet en [[feltpresse]] som ble brukt av medlemmene av Riksforsamlingen.<ref name="eidsvoll1814ankerskontor">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064189 Ankers kontor] fra Eidsvoll 1814</ref> På Ankers tid hang det malerier av Christian Frederik, [[Caroline Mathilde]] og [[Lord Nelson]] på veggene. Anker hadde blitt kjent med lord Nelson og [[Emma Hamilton]] under et besøk i London.<ref name="eidsvoll1814ankerskontor" />

Andre mer offisielle værelser er en liten leilighet i den ene delen av andre etasje som blant annet inneholder Kongens sengekammer og finanskomiteens værelse som senere ble brukt til audienser.<ref name="eidsvoll1814finans">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064198 Finanskomiteens værelse/kongens audiensværelse] fra Eidsvoll 1814</ref> Midt på gulvet i konstitusjonskomiteens værelse står bordet som ble benyttet da Grunnloven ble underskrevet.<ref name="eidsvoll1814finans" />

Kong [[Karl III Johan]] bodde på Eidsvoll tre ganger, første gang i 1815, andre gang i 1818 da han var på vei til Trondheim for å krones i [[Nidarosdomen]] og tredje gang i 1835.<ref name="eidsvoll1814finans" /> Betegnelsen Kongens sengekammer henspiller på Karl Johan.

I september 2014 ble hovedbygningen, to sidebygninger og hageanlegget fredet.<ref>[http://lovdata.no/artikkel/eidsvollsbygningen_fredet/1461 Lovdatas informasjon om fredningen]</ref> I desember 2014 mottok Eidsvollsbygningen utmerkelsen [[Olavsrosa]] i forbindelse med grunnlovsjubileet<ref>[http://kulturarv.no/2014/12/olavsrosa-til-eidsvollbygningen/ Olavsrosa til Eidsvollbygningen] {{Wayback|url=http://kulturarv.no/2014/12/olavsrosa-til-eidsvollbygningen/ |date=20141220223731 }}</ref>.
|}