Redigerer Egtvedpiken (avsnitt)

== Fortolkninger ==
[[Fil:Egtvedpiken.jpg|thumb|left|upright|Tegning av drakten på antatt modell.]]
[[Fil:Egtvedpigen.jpg|thumb|Eikekisten utstilt på Nationalmuseet.]]
Pikens drakt ble en sensasjon da graven ble åpnet i [[1921]] fordi den virket så forbausende moderne. Drakten og skjørtelengden ga grunnlag for store diskusjoner og mange teorier, ettersom den skilte seg fra andre funn fra samme tidsepoke. Den normale kvinnedrakten fra bronsealderen var praktisk, tekkelig og innrettet for praktisk arbeid. Enkelte mente at kjolens korte lengde betydde at hun måtte være en gledespike eller [[slave]]. Dette synet som var farget av [[1920-tallet]]s [[moral]], ble senere avvist ved at en [[Prostitusjon|prostituert]] neppe ville ha fått en storslått grav. Graven sannsynliggjør isteden at hun var av høy byrd eller på annen måte betydningsfull. Barnet, som undersøkelser har vist ikke var hennes eget, har blitt tolket som et brennoffer, mens andre har ment at barnet kan ha vært en slektning, eller rett og slett på praktisk vis delte grav med henne.

Forfatteren Anni Brøgger har kommet med en interessant om enn spekulativ tolkning, basert etter sigende på en [[drøm]] som hun hadde, at Egtvedpiken var en rituell sol- og fruktbarhetsdanser. Forfatteren opptrer selv med en danseforstilling i rollen som «Egtvedpiken».<ref>Brøgger, Anni: [http://www.anni-broegger.dk/egtved/foredrag.htm Egtvedpigens dans]</ref>

Antagelig indikerte den korte kjolen og det utslåtte håret pikens unge alder. En voksen kvinne ville ha hatt håret bundet opp og i hårnett og ofte kledd i en lang kjole. Sannsynligvis var pikens kjole representativ for unge piker for bronsealderen ikke bare i Danmark, men også rundt [[Oslofjorden]], på [[Jæren]] og andre steder i [[Norge]], noe arkeolog [[Arnvid Lillehammer]] sannsynliggjør i ''Aschehougs Norges historie''.<ref>Lillehammer, Arnvid (1994): ''Aschehougs Norges historie''. Oslo. Side 116. En modell av den samme kjolen kan bli studert på Historisk museum i Oslo.</ref> En annen tolkning er at ugifte kvinner gikk med lang kjole og oppsatt hår, mens de som gifte fikk kort skjørt og utslått hår, slik Egtvedtpiken har.