Redigerer Eggjasteinen (avsnitt)

==Ottar Grønviks tolkning==
Steinen har vært tolket på ulik måte gjennom tidene. [[Ottar Grønvik]] ga i 1985 ut en bok om innskrifta. Denne tolkningen har han modifiert i tre seinere artikler, i 1988, 2000 og 2002. Her følger hans tolkning slik den er etter artikkelen i 2002. 

A- og B-raden skildrer et skipsforlis, mens C-raden beskriver hvordan man skal forholde til grava. – 
Vi kan lese steinen slik, i språkform fra 600-tallet:
{| 
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;  
| A1&nbsp;&nbsp; || ''Mīn warp nā-sēu willR''<ref>Grønvik (2002).</ref>
|-
| || || ''māde þaim kaipa ī bor-mōþa hūni.''<ref>Grønvik (1985 (og 2002)).</ref>
|-
| || A2 || ''HwæR ob kam hærje ā hitt lant?''<ref>Grønvik (1985 (og 2000 og 2002)).</ref>
|-
| || A3 || ''Gotna fiskR oR firnæy-īm,''<ref>Grønvik (1985).</ref>
|-
| || || ''swimande foki af fænjunga lande.''<ref>Grønvik (2000 (og 1985 og 2002)).</ref>
|-
| || B || ''Ai au is urki.''<ref>Grønvik (2002).</ref>
|-
| || C1 || ''Ni's sōlu sōtt, uk ni sakse, stain skorinn,''<ref>Grønvik (1985 (og 2002)).</ref>
|-
| || C2 || ''ni witi maR nakdan is niþ rīnR,''<ref>Grønvik (2000 (og 2002)).</ref>
|-
| || || ''ni wiltiR mænR lægi(s).''<ref>Grønvik (2000 (og 2002)).</ref>
|}

Oversettelse:  
{|
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;  
| A1&nbsp;&nbsp; || Over mine (nærmeste) kastet den ville (=havguden Ægir) nåsjø (=dødsbølge)<ref>Grønvik (2002).</ref>
|-
| || || keipene ble slitt i stykker for dem i den borttrøtte (=slitne) mastetoppen.<ref>Grønvik (1985 (og 2002)).</ref>
|-
| || A2 || Hvem førte hæren over til hint land?<ref>Grønvik (1985 (og 2000 og 2002)).</ref>
|-
| || A3 || Menneske-fisken fra strømfurene ved Firnøy<ref>Grønvik (1985).</ref>
|-
| || || svømmende i stor fart fra myrfolkenes land,<ref>Grønvik (2000 (og 1985 og 2002)).</ref>
|-
| || B || som alltid utvirke lykke.<ref>Grønvik (2002).</ref>
|-
| || C1 || Ikke i sol, og ikke med sverd, søkes det til skåren stein.<ref>Grønvik (1985 (og 2002)).</ref>
|-
| || C2 || Ikke besøke (den) mann som gråter (ubehersket) over naken slektning,<ref>Grønvik (2000 (og 2002)).</ref>
|-
| || || (og) ikke forvillede menn, dette leiet.<ref>Grønvik (2000 (og 2002)).</ref>
|}

Forklaringer:
{|
|- valign="top"  
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| A1&nbsp;&nbsp; || Her skildres et skipsforlis der mannskapet druknet. Over båten kaster havguden Ægir en «nåsjø». Ordet ''nåsjø'' er kjent fra nyere tid både i Norge og på Island, og betegner en eller flere svære store bølger som kan bryte ned et skip. Vi kan oversette det med 'dødsbølge'.<ref>Grønvik (1985) side 59.</ref>
|- valign="top"
| || ||I mastetoppen har det vært ''keiper'', et ord som her betegner treklosser med haker der reipene til vantet er festet. Disse keipene blir sterkt belastet i uværet, slik at de har løsnet og riggen falt ned.<ref>Grønvik (1985) side 51-57.</ref>
|- valign="top"
| || A2 || Spørsmål: Hvem førte flokken (= de døde) over til dødsriket?<ref>Grønvik (1985) side 70-76.</ref>
|- valign="top"
| || A3 || Svaret er «Menneske-fisken fra strømfurene ved Firnøy». Her er trolig ''menneske-fisken'' en mytisk skikkelse som hjelper dem som er omkommet på havet. ''Firnøy'' betyr 'den fjerne øya', og kan være tenkt som et dødsrike, det samme dødsriket som i del A2.<ref>Grønvik (1985) side 76-83 og 86-91.</ref>
|- valign="top"
| || ||Denne menneskefisken svømmer  i stor fart fra myrfolkenes land. ''Myrfolkene'' vil her si 'de som holder til i myr', og det er de døde som er kommet til gudinnen Frigg (som vel opphavlig er samme gudinne som Frøya). Det er nok tale om samme dødsrike som i del A2.<ref>Grønvik (2000) side 11-13.</ref>
|- valign="top"
| || B || Menneskefisken vil alltid føre med seg lykke.<ref>Grønvik (2002) side 32.</ref>
|- valign="top"
| || C1 || Rad C beskriver hvordan man forholder seg til grava. Man kan oppsøke grava (for å gi et offer eller få den døde i tale), men dette skal ikke skje i dagslys, og man skal ikke være bevæpnet.<ref>Grønvik (1985) side 119-138 og 148-152.</ref>
|- valign="top"
| || C2 || Heller ikke skal grava besøkes av den som gråter ubehersket over sin døde nakne slektning. At de døde beskrives som nakne, kan kanskje gå på at de ikke har fått en regulær begravelse, der folk ble gravlagt med klær på.<ref>Grønvik (2000) side 14-20.</ref>
|- valign="top"
| || || Endelig skal ikke «forvillede» mennesker oppsøke grava. Dette kan gjelde folk som er hysteriske etter tap av en slektning.<ref>Grønvik (2000) side 19.</ref>
|}