Redigerer Eg sykehus (avsnitt)

== Terapi ==
Svært tidlig ble pleien fokusert på aktivitet, arbeidsterapi, utflukter i fri natur, og meningsfullt gårdsarbeid til egen nytte. Gårdsdriften og teglverket nede ved Otra ga arbeidstrening og inntekter som kom både sykehuset og pasientene til nytte.
Fra 1922 ble det reist en villa på området – «Kolonien» – hvor de minst syke pasientene fikk være sammen på dagtid som et pustehull fra den mer lukkede avdelingspsykiatrien. 

Det ble foretatt [[lobotomi]] i perioden fram til 1957 under overlege [[Antonette Helene Grønn Braarvig]], i et samarbeid mellom Gaustad og Eg. Det var i 1948 utført 43 lobotomeringer ved Gaustad, og Eg sykehus tok raskt opp metoden – fra 1951. I alt ble 86 pasienter ved Eg sykehus utsatt for inngrepet fram til 1957<ref>Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. ''Eg sykehus 100 år, 1881–1981'', side 128-129.</ref>, og det ble også søkt [[Helsedirektoratet]] om tillatelser utover på 1960-tallet. Etter dette ble derimot [[medikament]]er brukt i økende grad, ikke minst ulike varianter av [[klorpromazin]] samt medikamenter med [[Lithium]].<ref>Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. ''Eg sykehus 100 år, 1881–1981'', side 129.</ref> Ledelsen ved Eg hadde i disse årene også stor tiltro til bruken av [[elektrosjokk]].

På det meste hadde sykehuset på 1970- og 80-tallet over 500 pasienter, før det etter [[HVPU-reformen]] ble kraftig nedbygd og spesialisert. Fra 1980-tallet ble de minst syke pasientene overført til kommunenes helse- og omsorgstjeneste, mens Eg sykehus utvklet mer spesialiserte behandlingstilbud for de gjenværende pasientene. Utviklingen av [[familieterapi]] stod etterhvert sentralt.

Eg sykehus er i dag en del av [[Sørlandet sykehus]] HF under [[Helse Sør-Øst]] – under navnet '''Psykiatrisk Sykehusavdeling (PSA)'''. I 2005 hadde psykiatriavdelingene i [[Arendal]] og Kristiansand til sammen 136 sengeplasser.