Redigerer Effisiens (avsnitt)

== Ineffisiens ==
'''Ineffisiens''' er fraværet av effisiens. Typer av ineffisiens inkluderer:

* [[Allokativ effisiens|Allokativ ineffisiens]], en situasjon hvor fordelingen av ressurser mellom alternativer ikke passer med forbrukernes smak (oppfatning av kostnader og fordeler). For eksempel kan et selskap ha de laveste kostnadene i «produktive» termer, men resultatet kan være ineffisient i allokative (tildelende) termer fordi de «sanne» eller [[Sosial kostnad|sosiale kostnadene]] overstiger prisen som forbrukerne er villige til å betale for en ekstra enhet av produktet. Dette gjelder for eksempel dersom firmaet produserer forurensning (se også [[Eksternaliteter|eksterne kostnader]]). Forbrukerne foretrekker at firmaet og dets konkurrenter produserer mindre av produktet og tar en høyere pris for å internalisere de eksterne kostnadene.
* [[Distribusjonseffisiens|Distributiv ineffisiens]] refererer til ineffisient fordeling av inntekt og formue i et samfunn. Reduksjon av [[Grensenytte|marginal nytteverdi]] av rikdom antyder i teorien at mer egalitær fordeling av rikdom er mer effisient enn inegalitær fordeling. Distribusjonseffisiens er ofte forbundet med [[økonomisk ulikhet]].
* [[Effektivitet (økonomi)|Økonomisk ineffisiens]] refererer til en situasjon hvor «man kan gjøre en bedre jobb», altså oppnå målene til lavere kostnader. Det er det motsatte av økonomisk effisiens. I sistnevnte tilfelle er det ingen måte å gjøre en bedre jobb på, gitt tilgjengelige ressurser og teknologi. Noen ganger blir denne typen økonomisk effisiens referert til som Koopmansk effisiens.<ref>[https://assets.cambridge.org/97811070/36161/frontmatter/9781107036161_frontmatter.pdf Sickles, R., & Zelenyuk, V. (2019). Measurement of Productivity and Efficiency: Theory and Practice. Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/9781139565981 ]</ref>
* [[Keynesianisme|Keynesiansk]] ineffisiens kan defineres som ufullstendig bruk av ressurser (arbeidskraft, kapitalvarer, naturressurser, og så videre) på grunn av utilstrekkelig [[samlet etterspørsel]]. Man oppnår ikke [[produksjonspotensial]] samtidig som man lider av [[Arbeidsledighet|syklisk arbeidsledighet]]. Man kunne da fått et bedre resultat hvis man søkte [[budsjettunderskudd]] eller hadde ført ekspansiv [[pengepolitikk]].
* [[Pareto-optimalitet|Pareto-ineffisiens]] er en situasjon der en person ikke kan få det bedre uten at noen andre får det verre. I praksis er dette kriteriet vanskelig å anvende i en verden som stadig er i endring, og mange legger derfor vekt på [[Kaldor-Hicks-kriteriet]] for effisiens og ineffisiens: En situasjon er ineffisient dersom noen kan få det bedre selv etter å ha kompensert de som har det dårligere, uavhengig av om kompensasjonen faktisk skjer.
* [[Produktiv effisiens|Produktiv ineffisiens]] sier at man kunne produsert det gitte resultatet til en lavere kostnad (eller kunne produsert mer resultater for en gitt kostnad). For eksempel vil et selskap som er ineffisient ha høyere driftskostnader og ha en konkurransemessig ulempe (eller ha lavere fortjeneste enn andre firmaer i markedet). Se Sickles og Zelenyuk (2019, kapittel 3) for mer omfattende diskusjoner. Det motsatte er [[produksjonseffisiens]], altså at man ''ikke'' kan produsere mer av en vare uten å ofre produksjonen av en annen.
* Ineffisiens i ressursmarkedet refererer til barrierer som forhindrer full justering av ressursmarkedene, slik at ressursene enten blir ubrukt eller misbrukt. Eksempelvis kan [[Strukturledighet|strukturell arbeidsledighet]] komme av mobilitetsbarrierer i arbeidsmarkeder som hindrer arbeidstakere i å flytte til steder og yrker der det er ledige stillinger. Dermed kan arbeidsledige arbeidere eksistere samtidig som ledige stillinger.
* [[X-ineffisiens]], ineffisient oppførsel av et firma på grunn av manglende konkurranse. Denne typen ineffisiens sier at man kan organisere mennesker eller produksjonsprosesser mer effektivt. Årsaken til X-ineffisiens er ofte utfordringer med «moral» eller «[[byråkratisk treghet]]».

Man kan analysere produktiv ineffisiens, ressursmarkedsineffisiens og X-ineffisiens ved hjelp av [[dataomslutningsanalyse]] (en ikke-parametrisk metode i [[operasjonsanalyse]] og [[økonometri]]) og lignende metoder.