Redigerer Edwin Chadwick (avsnitt)

== Reformer ==

I 1832 ble Chadwick ansatt i en statlig kommisjonen, oppnevnt for å granske håndhevingen av «the Poor Laws», og i 1833 ble han et fullverdig medlem. Chadwick og [[Nassau William Senior]] utarbeidet den berømte rapporten av 1834 og anbefalte en reform av denne loven. Under denne nye loven ble hver enkel fortapt person, da med tanke på de fattige som havnet utenfor, organisert i unioner. Hver «Poor Law Union» skulle ha et arbeidshus, der de skulle få husly og mat, under den forutsetningen at de skulle arbeide. Chadwick favoriserte et mer sentralisert system for å administrere dette enn hva som ble vedtatt. Han mente det hadde vært lurt å heller lage et system med betalte ledere som svarte til et sentralstyre av inspektører, som skulle inspisere disse lederne og skape ryddige og gode forhold. Det ble derimot et ganske lokalt styre av disse arbeidshusene, med et valgt lederskap som svarte til styresmaktene. 

I 1834 ble han utnevnt til leder for Poor Law-kommisjonen. Uvillig til administrere på noen annen måte enn det han fant best, ble det vanskelig å komme overens med sine overordnede. Denne uenigheten bidro til oppløsningen av Poor Law-kommisjonen i 1847. Chadwick sitt bidrag til den politiske kontroversen, var at han som nevnt mente at man skulle betro disse avdelingene til trente og utvalgte eksperter, i stedet for representanter valgt på prinsippet om lokalt selvstyre.

Mens han fortsatt offisielt arbeidet med «the Poor Law», tok Chadwick opp spørsmålet om sanitære forhold i lag med Dr [[Thomas Southwood Smith]]. Deres felles innsats produserte en rapport som heter «The Sanitary Condition of the Labouring Population» (1842)<ref>Chadwick, Edwin (1842). "[http://www.victorianweb.org/history/chadwick2.html Chadwick's Report on Sanitary Conditions]". excerpt from Report...from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain (pp.369-372) (online source). added by Laura Del Col: to The Victorian Web. Retrieved 2009-11-08.</ref>, oversett betyr det; de sanitære forholdene til den arbeidende befolkningen. En rapport som ble laget og publisert på hans egen regning. En supplerende rapport ble også publisert i 1843.<ref>Chadwick, Edwin (1843). [https://archive.org/details/reportonsanitary00chaduoft Report on the Sanitary Condition of the Labouring Population of Great Britain. A Supplementary Report on the results of a Special Inquiry into The Practice of Internment in Towns.] London: Printed by R. Clowes & Sons, for Her Majesty's Stationery Office. Retrieved 2009-11-08. Full text at Internet Archive (archive.org)</ref> Dannelsen av Health of Towns Associations og etableringen av ulike grener, fulgte raskt.<ref> Ashton, John; Ubido, Janet (1991). "[http://www.johnrashton.securemachines.co.uk/documentbank/the%20healthy%20city%20and%20the%20ecological%20idea.pdf The Healthy City and the Ecological Idea]   {{Wayback|url=http://www.johnrashton.securemachines.co.uk/documentbank/the%20healthy%20city%20and%20the%20ecological%20idea.pdf |date=20131224102422 }}". Journal of the Society for the Social History of Medicine 4 (1): 173–181. Retrieved 8 July 2013.</ref> Disse nasjonale og lokale bevegelsene bidro til at «Public Health Act of 1848» ble stemt igjennom og gjorde at folk slapp å leve i fryktelig urenslige områder. Blant annet ble kloakksystemet bygd ut og de tok til å rengjøre gatene for søppel, møkk og til og med råtnende kadavre av ulike dyr som ikke hadde blitt fjernet. Spesielt viktig for å få igjennom dette, var at man hadde fått bevist at bakterier eksisterte og skapte sykdommer, og at de trivdes under slike nevnte forhold. 

Undersøkelsene hans, og kanskje andre, gjorde at det britiske styret begynte å forbedre de sanitære forholdene. Et annet viktig bidrag til at dette ble gjennomført, var at Chadwick og hans kolleger argumenterte med at det faktisk kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjøre dette, siden de jo ville få mye eller kanskje til og med mer inn igjen i skatteinntekter, siden folk ble friskere og ikke døde like ofte av ulike sykdommer. Undersøkelsene viste også at skitten kanskje hadde påvirkning på intellektet til befolkningen og produktiviteten. Med andre ord var det ikke bare godt etisk sett, men lønnsomt i tillegg. Videre regnet de på det og kom til konklusjonen om at de ville få tilbake sine utgifter på 20 år. Noe som trolig stemte.