Redigerer Edward Evans (avsnitt)

== Scotts andre antarktisekspedisjon (1910–13) ==
{{Utdypende artikkel|Terra Nova-ekspedisjonen}}
Scott tilbød Evans stillingen som nestkommanderende på Terra Nova-ekspedisjonen for at han skulle skrinlegge planene om en egen ekspedisjon for å utforske [[King Edward VII Land]]. De hadde imidlertid et anspent forhold til hverandre, da Scott fortsatte å betrakte ham som en rival.<ref name="multiple">Huntsford, R. (1999), s. 313</ref>

I Antarktis var Evans til å begynne med ansvarlig for Scotts motorsledelag. Etter at sledene havarerte, fortsatte han videre sørover med ski og slede som leder for det siste støttelaget for Scotts sydpolgruppe. Om lag 240 kilometer fra polen besluttet Scott at støttelaget, med unntak av [[Henry Bowers]] som skulle fortsette til Sydpolen, skulle returnere til hovedleiren ved [[Cape Evans]]. På hjemreisen ble Evans alvorlig syk av [[skjørbuk]], og 11. februar, med fremdeles 160 kilometer igjen å gå, var han ikke lenger i stand til å stå oppreist uten hjelp. Resten av følget, [[Tom Crean]] og [[William Lashly]], ble derfor nødt til å trekke ham på en av sledene. Evans beordret dem til å la ham være igjen, da han fryktet at ellers kunne alle omkomme. De nektet imidlertid dette, og senere uttalte Evans at dette var første og siste gang i hans karriere at noen hadde nektet å etterkomme hans ordre.

Evans' sviktende helsetilstand ble nedskrevet i Lashleys loggbok, som observerte at Evans «ble svart og blå og flere andre farger med», og senere at han hadde store smerter og ute av stand til å stå. Evans skrev senere: «Svært alvorstyngede og triste satte de igjen opp teltet og la meg inn i det. Jeg trodde jeg ble lagt i graven…».<ref>Evans E.R.G.R. (1921), [http://www.gutenberg.org/catalog/world/readfile?fk_files=228165&pageno=121 s. 121]</ref> På dette tidspunktet, med forsyninger som ikke rakk til tre mann de siste fem-seks milene, påtok Crean seg å gå det siste stykket alene for å hente hjelp. Den 19. februar, etter å ha gått uten stans i 18 timer, nådde han [[Hut Point]] hvor han traff på to ekspedisjonsmedlemmer – legen [[Edward L. Atkinson]] og hundepasseren Dimitri Gerov – som satte avgårde med hundesleder og berget Evans og Lashly.

På grunn av Evans tilstand ble han hjemsendt med ekspedisjonsskipet [[«Terra Nova»]] i mars 1912, men han ble raskt frisk igjen og returnerte året etter som kaptein på skipet for å hente resten av de overlevende fra ekspedisjonen.

Han skrev senere en rekke bøker om Antarktis: ''South with Scott'' (1921); ''British Polar Explorers'' (1944); ''The Desolate Antarctic (1950)''.